Jeg og min familie har endelig kommet ”hjem” etter flere år i storbyen Oslo. Planer om familieforøkning aktualiserte ønsket om trygge omgivelser for Barnet i stedet for storbyens utrygghet og kjas og mas. Porsgrunn føltes som et naturlig valg. Porsgrunn kommune markedsfører seg jo nettopp med å satse på barn og unge! Brosjyren til Bo i Grenland uttrykker:”Man kan bosette seg sånn at ungene leker trygt i gata og kan gå til skole og fotballtreninga samtidig som det urbane tilbudet i byen og fine turområder er få minutters gange unna.” Det var akkurat slik vi ville ha det! Bergsbygda tibyr dette, med skole, flott natur, og et tett bygdesamhold. Kommunen satset jo på lokalmiljøene, der skolene skal være ”lokomotiver i nærmiljøet”, slik som samfunnsdelen i kommunedelplanen anga! Vi bet på.

Med nedleggingspøkelset nå hengende faretruende over Bergsbygda skole, ser det ut til at Barnet må belage seg på en ikke helt ufarlig busstur til en stor skole et godt stykke unna nærmiljøet. Med nedlegging forsvinner sikkert mange av fritidsaktivitetene Barnet kunne deltatt i etter skoletid. For de voksne forsvinner mye av det naturlige samholdet i bygda, ettersom mange av aktivitetene våre er knyttet opp mot barnas skolehverdag. Flotte ord som å styrke lokalmiljøene synes glemt i arbeidet med ny skolestruktur i Porsgrunn, og vi føler oss lurt.

Nei, hvis vi skulle ønsket en hverdag med kjas og mas med skole langt unna, transportlogistikk for fritidsaktiviteter og kun å være på hils med naboen, så kunne vi likesågodt ha blitt boende i Oslo!

”hittil” stolte Bergsbygdinger!