“Å SKJÆRE ALLE UNDER EN KAM” er ikke noe nytt.

( Et åpent brev, til arbeidsministeren Robert Eriksson og hele vårt storting ).
Fra årsskiftet vil uføretrygd bli skattet på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringen vil berøre nesten 310.000 uføre her i landet, iflg regjeringen og Robert Eriksson.
Er en ufør så ligger det i navnet at en har en sykdom eller nedsatt arbeidsevne, alt etter graden av uførhet. Derfor vil en måtte skillne mellom gradene av uførhet. Likeledes må en skillne mellom alder den uføre er i og det har ikke denne regjeringen gjort ei heller forrige. Derfor blir dette nye systemet eller mangel av det, svært så vidløftig, uprofessjonelt og urettferdig for mange. En skjærer alle under en kam og de gode intensjonene Robert Eriksson viser til, er kun ord og ei handlinger som vil avstedkomme denne regjeringens mål. Hvis da ikke målet, det overordentlige målet, er å redusere utgifter og innhente flere inntekter med hjelp av større skatter? Så får en klare seg som best en kan deretter.
Det er mange skjebner i dette landet og forskning har vist, også blandt uføre, at vi har en forholdsvis høy prosent av fattigdom i dette rike landet. Selvfølgelig har noen, en større gjeld enn andre som i samfunnet forøvrig, selvforskyldt eller ei. Men denne regjeringen hjelper ikke på den situasjonen og en kan vel heller ikke si at den forrige gjorde det særlig bedre. Derfor har regjeringen med Robert Eriksson lagt opp til en overgangsordning over tre år. Det vil koste samfunnet 600 millioner kroner. Skal undertegnede skjære alle under en kam, ja så utgjør det for de 310 tusen uføre 1,935 millioner over tre år, 645 tusen per snute per år. Det er smuler som skusles bort av regjeringen og storting på unødige ting hvert eneste år og et lite utropstegn i det store bildet. Hvordan skal en innrette seg etter tre år da? Intensjonene om å få flere uføre til å jobbe er jo en sannhet med modifikasjoner. Har en 100 prosent uførhet, skal en tenkelig sett ikke være istand til å arbeide. Har en 75 prosent uførhet, ja så har en kun 25 prosent arbeidsførhet etc…Er en 55 år eller mer samt uførheten er høy, vil jeg gjerne se hvem Robert Eriksson har i tankene som eventuelt skulle gi vedkommende et arbeid. Tror ikke arbeidsministeren på uførhetsgraden hos den enkelte? Er det mistenksomhet, mulig jantelov som kommer inn i bildet? Det vil alltid være tilfeller hvor en spør seg om diagnosen er riktig, men den skal ikke regjeringen stille. At NAV er istand til å stille diagnoser vet vi vel alt om! At en ung ufør skal være ufør resten av livet, er selvfølgelig et indivuelt spørsmål. I noen tilfeller vil dette være tidsbestemt. Selvfølgelig ville det være fint for alle hvis uføre med en mindre grad av uførhet, kunne få og klare et arbeid, men skjær ikke alle under en kam som det nå blir gjort.
Hvordan skal de arbeide Robert Eriksson? Noen fra rullestoler, rullatorer eller de på krykker. For ikke å snakke om de uføre hvor uførheten ikke er umiddelbart synelig. Hvem vil ha dem? Vi har arbeidsledighet i dette landet og forholdene for at flere av de arbeidsføre som er i den situasjonen skal komme i arbeid, er desverre på kort tid ikke gode. Forholdene i arbeidslivet er svært vanskelige her i landet og som et eksempel kan nevnes ingeniører. Mange av dem får ikke arbeid. Men de uføre, – ja de er det arbeid til, – iflg Robert Eriksson og hans regjering. Skjønner ikke det Norske storting og arbeidsministeren at dette ikke harmonerer? Hva gjør regjeringen for at forholdene for de arbeidssøkende skal komme ut i arbeid fortest mulig? Jo de legger opp til lenger midlertidige arbeidskontrakter og da har de ikke rett på sykepenger i visse tilfeller. Midlertidige arbeidskontrakter blir det da også for de uføre, hvis de kommer så langt. Dengang Bjarne Håkon Hanssen var arbeidsminister ble det også kjørt disse kampanjene gjennom Nav, hvor oppfordringen skulle være å få de uføre ut i arbeid igjen. Det gikk svært dårlig, opplegget var det samme, men ingen ville ha dem. Hva tilsier at situasjonen har forandret seg fra dengang? Man kunne den gang beholde trygden, ja sogar fryse den i 3 år og gå tilbake til den hvis arbeidet ikke fungerte. Så hva er nytt?
Ved hvert tariffoppgjør får arbeidstakeren et løft lønnsmessig, stort eller noe mindre. Pensjonisten, de trygdede får også noe, men så lite at når skatten blir trukket fra, sitter vedkommende igjen med et par hundrelapper mer. Det holder ikke til økningen i husholdningsutgifter engang. De uføre har i mange tilfeller også hus og hjem. Med det regjeringen legger opp til, vil eiendomsavgiften kunne bli en formidable utgiftspost. Skal de uføre selge hus og hjem og flytte inn i trygdeleiligheter? I så fall er det jo ikke mange nok av dem.
1) FrP har ved alle Trygdeoppgjør siden 1989 fremmet forslag om en utvikling av grunnbeløpet (G) i tråd med forutsetningen i Lov om Folketrygd. En utvikling som ville ha ført til at pensjoner utviklet seg på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive.

Etter FrP’s forslag ville dette ha gitt alle pensjonister – uføre-, minste-, enke- og alderspensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad, unge funksjonshemmede, fødselspengemottakere en bedre økonomisk hverdag.

2) FrP har siden 1989, hvert år, fremmet forslag om at gifte pensjonister skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt – uten avkorting på 25% av begge pensjonisters grunnpensjon.

En kunne liste opp i det uendelige hva FrP har foreslått av goder, men nå har pipa fått en helt annen lyd.
“Nå som vi skal kombinere trygd og arbeid, må skattesystemet for de uføre endres,” sier regjeringen og den forrige også. Ja et helt storting står bak dette. Rett skal være rett. Denne loven ble utarbeidet av Sigbjørn Johnsen AP og vedtatt av et helt storting og skal implementeres i Januar 2015.
Hvorfor skal trygd og arbeid kombineres og hvorfor må skattesystemet endres? Er ikke dette for å spare penger? Siden de trygdede og deres trygd skal ses på som ordinær arbeidsinntekt, har vel de trygdede også krav på feriepenger vil jeg tro? Eller skal de fratas den rettigheten som naturlig skulle tilfalle dem som nå de arbeidsledige vil bli til del. De skal jo nå inn i kategorien vanlige arbeidsinntekter.
En uttalelse som denne; “Endringen gjennomføres for å få flere uføre til å jobbe,” fra arbeidsministeren, er en skam og lite gjennomtenkt. Kom heller ikke med frasen om at dette er tatt ut av en annen sammenheng. Denne uttalelsen mistenkliggjør uføretrygdede i alle kategorier og er et hån mot de som har kommet i en slik situasjon. Både arbeidsministeren, og hele stortinget bør skamme seg.
At; “Vi bør derfor tenke nytt om hvordan våre velferdsordninger innrettes,” sier arbeidsministeren iflg Aftenposten, skal en selvfølgelig gjøre, hele tiden, siden samfunnet er i forandring kontinuerlig og sitat; “ Den beste måten å øke folks frihet og redusere forskjellene i samfunnet på, er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv. Å stille krav er å bry seg og forebygger passivitet,” sier Robert Eriksson til Aftenposten, sitat slutt. Og det skal man vel ikke gi ham urett i, men han har vel rettet det skytset mot et feil mål. Å tråkke på de som ligger nede og ikke er istand til å forsørge seg selv, er ikke å bry seg, snarere tvert imot.
“Velferdsordningene har lenge vært orientert mot å oppfylle rettigheter og sikre inntekt, og i mindre grad orientert mot den enkeltes ansvar og plikter,” blir som å si igjen til de trygdede vi hele tiden her snakker om, at de har ikke vist ansvar. Velferdsordningen er jo basert på rettigheter en har opparbeidet seg i samfunnet, helt til en blir syk / ufør eller går av med pensjon. Disse kategoriene mennesker er jo ikke istand til å sikre sine inntekter når en ikke arbeider lenger, eller ikke er istand til det. Arbeidsføre derimot kan vise til både ansvar og plikter og den vanlige Norske mann og kvinne mener jeg gjør det. Derimot viser Robert Eriksson, hans regjering og hele stortinget seg ikke særlig ansvarsbevisst ei heller at de har forstått så mye, når en ikke er istand til å sørge for en mer rettferdig fordeling for hver enkelt, men isteden rakker ned på og vanskeliggjør situasjonen ytterligere for de trygdede. Når skal det utvises mer rettferdighet her i landet? Det er en falliterklæring når et storting og regjering i et så rikt land med snaut 5 millioner mennesker ikke kan vise til en bedre fordeling av godene og bekjempe fattigdommen på en bedre måte. Selvfølgelig har mange det godt her i landet, men det betyr ikke at ikke mange ting kan og bør gjøres bedre. Det er snakk om prioriteringer. Det er kanskje ikke så underlig at det oppstår politikerforakt etter alle lovnadene, når ingen av dem oppfylles.
Men det er ikke for sent! En kan foreslå en ny lov som erstatter denne som nå skal innføres. Den går i korthet ut på å beholde den som eksisterer nå med en pasus om at denne loven igjen ses på i nær fremtid med mer fokus på en mer rettferdig fordeling. Dette vil skape ro, aksept fra de to utenforstående partiene regjeringen trenger støtte ifra og ikke minst så vil AP og de andre også gå med på dette. De har faktisk ikke råd til å la vær etter deres angrep på denne lite sosiale profilen. Den de vitterlig har vært med på å skape.
Ivar Dahl Larsen, 3950 Brevik.

Vist 93 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder