Forum: Effektuerte innlegg

Rødgrønn feilsatsning på Skole

Norske skoler sliter med å oppnå resultater på nasjonale prøver og henger etter sammenlignbare land.
Regjeringen svarer med gratis frukt og gratis sfo timer…

SV mener sågar at nasjonale tester er uønsket uvisst av hvilken grunn, men i så måte er det i hvert fall ikke like lett å i det hele tatt å fange opp hvordan situasjonen egentlig er i den norske skolen!

Vel er det bra at elever som virkelig trenger det får disse tilbudene, for det er dessverre elever som ikke får den mat, leksehjelp og den fritid de trenger, men da synes jeg det blir feil å gå ut med dette tilbudet til alle. Dette må da primært være foreldrenes oppgave!

Bruk heller midlene slik at elevene får best mulig kompetanse hos lærere og naturligvis flest mulig lærere. Det er jo dette som må til for å håndtere en krevende klasseromssituasjon. Ofte er det dessverre i den norske skole slik at et fåtall elever krever store ressurser av lærere fordi skolen ikke har rom for å ta hånd om disse i spesialklasser enten det er snakk om lærevansker eller adferdsproblemer. Dette går i stor grad ut over de resterende elever som dermed ikke får den opplæring de har krav på – det er jo dette som gjør at resultatene uteblir.

Når vi vet at sterke krefter i regjeringen ønsker seg en heldagsskole og gratis måltider er jeg sterkt bekymret for fremtiden til barn. For dette må nødvendigvis bety at det blir enda mindre tid på læring pr barn.

Venstres løsning på å bedre nivået i skolen vår er noe helt annet en frukt, gratis sfo og gratis mat. Løsningen er helt enkelt: Bedre og flere lærere!

Atle Rui, Leder Skien Venstre

Innhent kunnskap først

”Arbeiderpartiet vil ikke ta beslutninger uten at kunnskapen er innhentet”. Dette er et sitat som ble gjentatt en rekke ganger under høstens valgkamp. Det synes dessverre som om dette ikke er noe Porsgrunn Arbeiderparti kan stille seg bak lenger. Med et korrekt faktaunderlag vil vi som er berørte klare å forstå de beslutninger som tas og respektere disse. Slik det er nå, er det mange ubesvarte spørsmål og løse tråder rundt grunnlaget politikerne i Porsgrunn tar beslutninger på. Vi setter et stort spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er større interesse blant arbeiderpartiets representanter til å få korrekte fakta på bordet. Er de redd for andre konklusjoner?

1. Nedlegging av Brevik ungdomskole viser ingen besparelser i det hele tatt. Kostnader ved å bygge nytt på Heistad går opp i opp med å rehabilitere eksisterende skole. Hva bygger disse tallene på? Er det benyttet samme grovestimat som gjelder for Bergsbygda? Er fellesrom for hele oppvekstsenteret (bibliotek, mediatek, heimkunnskap osv) som ligger i ungdomsskolebygget med i disse tallene? I så fall, hva gjør man med disse rommene? Hvis de ikke er med, hva er de reelle kostnadene knyttet til ungdomsskolen og som må brukes i kostnadssammenligningen med Heistad?
2. Beregninger utført av FAU på Sandøya viser en klart lavere besparelse (55% lavere) enn det Agderforskning har kommet frem til. Hvorfor er man ikke villig til å etterprøve disse kalkylene for Sandøya sin del?
3. FAU på Hovet gjennomfører nå tilsvarende beregninger. Er det også her like store avvik, så snakker vi om store tall.
4. Man vil ikke legge fram fakta for hva som er spart med nedleggelse av Oklungen skole. Tallene her vil gi en god rettesnor i forhold til de generelle nøkkeltall som er benyttet av Agderforskning i sine utredninger og som rådmannen benytter i alle sine kalkyler. Kan ikke? Vil ikke? Treneres?
5. Nedlegging av Bergsbygda er basert på et grovestimat for oppussingsbehovet på skolen. FAU stiller seg svært undrende til disse tallene. Hva med i det minste i anstendighetens navn å fremlegge hvordan man er kommet frem til disse tallene?

Jeg vil gå litt videre med diskusjonen om Brevik ungdomskole. Hvordan har man tenkt å unngå rehabilitering av bygningsmassen som blir igjen etter av ungdomsskoleelevene har flyttet? Christian Tynning Bjørnø har uttalt at man kan få bedre plass til barnehagen. Skal da andre unger inn i den bygningsmassen som ikke er god nok for ungdomsskoleelever? Hvis man har tenkt å bruke byggene, må de pusses opp. Det er dessverre resultat av 40 års mangelfullt vedlikehold. Har man tenkt å rive deler av ungdomskolen og så bruke resten av oppvekstsenteret til barnehage og barneskole? Eller er det slik at det er planlagt en helt ny barneskole og barnehage i Brevik hvor alt eksisterende rives? I så fall er det direkte feigt, unnvikende og lite redelig å ikke ta denne diskusjonen åpent nå i forkant. Etterbruken må utredes og alle berørte parter må høres før vedtak som binder i all overskuelig fremtid fattes.

Når det gjelder eventuelle pedagogiske fordeler ved flytting, spør vi om hvor fakta er innhentet fra? Er det fra faglig hold, eller er påstanden om en mer robust og fremtidsrettet skole sugd fra eget bryst? Hva legges i disse pompøse ordene? Større valgfrihet i språkfag har vært nevnt, men hvorfor ikke løse dette ved å frakte elevene som ønsker dette til den skolen der disse ressursene finnes. Eller hva med fleksible og ambulerende lærere? Og hvordan kan Brevik oppvekstsenter utvikles videre, man er jo bare i starten på et fremtidsrettet prosjekt? Og dersom det ikke gir pedagogiske eller økonomiske fordeler, vil et vedtak om flytting av Brevik ungdomsskole kun ødelegge et godt fungerende oppvekstsenter med stort foreldreengasjement, stolte lærere og motiverte elever.

Fakta og kunnskap må innhentes. Kanskje det er andre partier som er mer opptatt av dette? Vi har fortsatt et håp om at sunn fornuft vil seire. Det er veldig viktige beslutninger som skal tas, og det må ikke gjøres på feil og sviktende grunnlag.

Trond Ingebretsen
Brevik.

Beslutningstakere og politikere stå fram og delta i debatten!

Bryt tausheten!

I Grenland og i Telemark må planene om utbygging av containerhavn på Auenlandet være den viktigste miljøsaken nå og i mange år framover.
Vi i Folkeaksjonen og Grenlands befolkning har et krav på å få vite den enkeltes begrunnelse i Havneråd og Havnestyre for denne beslutning. Tåler den ikke dagens lys? Vi har krav på informasjon.

Jeg vet at Skien ikke vil være eier av et selskap som raserer områder i en annen kommune. Det er snakk om Grenlands skjærgård som er en av våre store stoltheter. Nå må Porsgrunn våkne opp!!

Det er stor frustrasjon knyttet til manglende politisk engasjement hos veldig mange.

Det mangler viktig grunnlagsinformasjon for valget av denne utredningen. Det har vi krav på.

Politikere og beslutningstakere i Grenland Havn og Havneråd delta i debatten i pressen og nå i varden.no.

Christian A. Schrumpf
Leder Folkeaksjonen mot containerhavn på Auenlandet
schrump2@online.no
Mobil 970 89 238

Strandsonen må vernes

- NEI TIL NY STORHAVN

Bilde: Sommerbading i fjorden ved Auenlandet

Hvis man er privatperson er det så og si umulig å få nybyggtillatelse i strandsonen – noe som er bra for å verne den lille, dyrebare skjærgården vi har.

Det henger ikke på greip hvis det offentlige bare kan voldta strandsonen og skjærgården med en fullstendig unødvendig ny storhavn på Auenlandet.

Hvis man skal løfte blikket og tenke regionalt, slik havnerådsleder Gyllensten uttalte nylig, er det tydelig hva man ser – nemlig at ny storhavn i Grenland er unødvendig, og at Oslo, Drammen og Larvik er bedre EKSISTERENDE regionale alternativer.

Luftslottplaner uten forankring i virkeligheten bør grunnstøte umiddelbart, slik som Full City på Såstein. La oss bevare skjærgården vår, og ikke bygge megahavner der. Historisk sett har Grenland opplevd nok miljørasering som følge av tungindustri allerede.

Med vennlig hilsen,

Andreas Friis
Miljøopptatt Siviløkonom, Porsgrunn

Buss anbudet

Anbudet i Grenland
Vi har ventet på at ankefristen skal gå ut, og at avgjørelsen endelig er falt til vår fordel.
TKT får fortsette å drive kollektivtrafikken i Grenland.
For de ansatte betyr det at vi kan senke skuldrene og tenke fremover. Vi slipper å bryte opp et opparbeidet arbeidsmiljø. Vi slipper å tenke på at nye ukjente aktører slipper til, med store spenstige reformer og ideer som ikke lar seg gjennomføre.
Så vil noen kanskje hevde, at det nettopp er det vi hadde trengt i Grenland, for her er jo aldri bussene i rute. Da kan jeg trøste med at erfaringene fra andre fylker som har byttet kontraktører, har ført til lange tider med fullstendig kaos som følge av pressede tider og sjåførflukt.
Disse problemene har gjerne vart fra ett halv og opp til ett år før man har stabilisert trafikken.
Nå har man i Grenland muligheter til å rekruttere sjåfører og andre ansatte med nødvendig sikkerhet for fremtiden. (6 til 9 år). Man har muligheter til å investere i nytt materiell som sikrer en mer problemfri avvikling av trafikken..
Det vil selvsagt by på utfordringer og omstillinger for sjåførene i et fremtidig TKT.
En av de største utfordringene vi står ovenfor er fremkommelighet. Ingen sjåfører liker å komme for sent i sin rute. Tvert imot så er dette ett stort press som man må håndtere daglig. Men så lenge bussenes fremkommelighet ikke blir prioritert og man må stå i samme kø som alle andre i trafikken, så er dette et problem som bare vil øke.
Likevel går de ansatte på jobb med friskt mot og forsøker å gjøre så godt de kan. Man trives med utfordringene på grunn av de mange hyggelige passasjerene. De mindre hyggelige blir fort glemt.
Av og til skjer det episoder man kunne vært foruten, men vi prøver å bruke alle tilbakemeldinger positivt for å bli bedre.
Nettbuss og TKT har som mål en kontinuerlig etterutdanning for både sjåfører og øvrige ansatte slik at vi skal bli best på buss. Ett ambisiøst mål, men vi satser på å nå dette.
Vi trenger hjelp av fylket og er spent på inneholdet av kollektiv meldingen.

Havnestyret og Havnerådet på ville veier i Auenprosjektet.

Havnesjefen og sentrale medlemmer i Havnestyret og Havnerådet argumenterer med at det er deres plikt å se fremover og planlegge for vekst.

Ja, det står i læreboka at ledelse og styre skal være opptatt av bedriftens fremtid. Planer skal utvikles, og mål formuleres.

Men det bærer galt av sted hvis prosjektene er dårlige og målene uralistiske. Bedre blir det ikke hvis man setter i gang prosjekter man ikke har økonomisk evne til å gjennomføre, eller som kan medføre bedriftens undergang.

Vi i Folkeaksjonen mot containerhavn på Auenlandet har i mange innlegg påpekt det som kan skje i denne saken, og synes at det er merkelig og beklagelig at vi snakker for døve ører, og blir avfeiet med en ”vi alene vite”-holdning.

I det som er fremlagt for politikerne påstås det at utbygging av Auenlandet skal kunne skje uten at kommunene må bevilge midler eller garantere for lån. Når vi har påpekt at dette er urealistisk selv etter de utarbeidede budsjetter, og enda klarere når vi kan påvise grov underbudsjettering, er det underlig at ingen politikere våkner!

I Havnestyre og Havneråd sitter det politikere. Valgt av politikere. Hvorfor er ingen opptatt av det ansvar de har overfor sine velgere? Det er jo lett å finne eksempler på kommunale vedtak som har fått katastrofale konsekvenser!

Heldigvis er noen opptatt av miljøaspektet. Skien kommunestyre først, og nå også Havnestyret, som har vedtatt å ønske en vurdering ved statlige myndigheter.

Oppløftende er det også at vedtaket i Havnerådet om å gå videre med utredning av alle tre alternativer ikke ble fattet enstemmig, men med seks mot tre stemmer

Christian A. Schrumpf
Leder Folkeaksjonen mot containerhavn på Auenlandet
schrump2@online.no
Mobil 970 89 238

Nedleggelse av Hovet skole

Nå må dere politikere i Porsgrunn våkne! Legge ned Hovet skole hvor det gjennom
mange år er jobbet hardt og målrettet med svært engasjerte lærere. Egasjerte
lærere er ikke noe selfølge i skolen. Her er vi som foreldre og elever heldige
på Hovet skole.

I utvalgsmøtet onsdag kveld sa Clemmensen ( v)at hun følte de innvolverte barna
her ble herjet med.Og det er også sannheten.Spesielt med tanke på de svakeste
elevene på Hovet skole. Dere burde også ha i tankene at dersom skolen blir lagt
ned er det også ett stort miljø rundt og i skolen som forsvinner. Og det er noe
som absolutt er ødeleggende for denne bydelen.
Det nytter ikke å si til fortvilte barn,foreldre og lærere at dere har medfølelse og
forståelse så lenge dere ikke engang har tenkt tanken å kutte i egen administrasjon
eller lete hardt og lenge nok til å finne andre alternativer til kutt. Skolene er
det absolutt siste dere burde røre. At barna våre har gode oppvekstkår og gode
miljøer for læring er noe av det viktigste som som fins for fremtiden til barna
våre.
Det er heller ikke noen tvil om at AP og FRP vil komme til å møte ett svært
dårlig valg med en så elendig evne til å prioritere noe av de viktigste vi har
i samfunnet vårt, nemlig skolen!
La Hovet skole være i fred!

Hva er verdien av et øysamfunn?

Alle som var til stede i utvalgsmøtet for Barn, unge og kultur i bystyresalen i Porsgrunn rådhus den 28. oktober, fikk høre at skolestruktursaken i Porsgrunn er en vanskelig og vond sak for våre politikere. Det er aldri lett å skulle prioritere, og som det ble sagt fra talestolen, så vil det alltid være noen som føler at de mister noe når politiske vedtak får konsekvenser for deres barn og deres nærmiljø. Det som ble vedtatt i utvalget i går handlet etter mitt skjønn i liten grad om skolestruktur, og i større grad om sentralisering? Det er kanskje resultat av en ønsket utvikling hos flertallet av våre lokalpolitikere, men er det en klok strategi?
For befolkningen på Sandøya, så er skolen virkelig ”lokomotivet” i nærmiljøet. Skolen har vært en avgjørende faktor for innflytta barnefamilier som har etablert seg på øya de siste 10-20 årene. Fritidsaktiviteter for både barn og voksne er knyttet til skolen og skolen er et naturlig samlingssted gjennom hele året. På 17. mai kommer musikkorpset fra Brevik over med ferja, og leder an skolebarna, familien deres, venner, naboer og den eldre garde i et tog som ender opp på skolen. Med påfølgende taler, kaffe og kaker, pølser og is og leker for barna. Dette handler om tilknytning til nærmiljøet og samhold i lokalsamfunnet. Tradisjoner som dette ønsker vi å bevare, og vi ser at skolen er en nøkkelfaktor. Derfor handler skolestruktursaken for innbyggerne på Sandøya, om så mye, mye mer enn skole. Det finnes tallrike eksempler langs kysten på at skolenedleggelse har ført til avfolking. Og det bidrar i hvertfall ikke til tilflytting!
Er ikke politikerne i Porsgrunn klar over hvilken unik mulighet en har til å nettopp trekke til seg innflyttere ved å kunne tilby helsårsbosetting på en øy med skole i kommunen? Hvor mange tilsvarende plasser finnes det i kommunene i Sør-Norge? Nærhet til jobbmuligheter i Grenland, kort reiseavstand til Oslo, flyplass på Torp, båt til Sverige og Danmark i nabofylket – alt dette kombinert med muligheten til å bo i skjærgården! Dere kan selge ”Himmelblå” på det sentrale Østland! Det er unikt, og det ser i hvert fall alle vi som har reist rundt og lett etter vårt ”paradis” – stedet vi ønsket å bosette oss, da vi besluttet å forlate storbyen. Hvordan går det an å klage over nedgang i befolkningstall i kommunen, og ikke se på hva som har vært grunnen til at noen velger nettopp Porsgrunn som sin nye hjemkommune? Det er helt ubegripelig. Og når en da velger å legge ned skolen på Sandøya, i Bjørkedalen og i Bergsbygda, så sier kommunepolitikerne at de vil ha mindre av det som trekker folk til kommunen. Dere tror vel ikke at folk som bor i Oslo uten tilknytning til Grenland, vil flytte til et boligfelt i nærheten av sentrum, fordi det virker ”annerledes”? Eller at folk som kan bosette seg på Tønsberg brygge, Larvik brygge eller noen av de andre leilighetskompleksene i sentrum, vil velge Porsgrunn kommune pga en 2 roms med utsikt over elva? Poenget mitt er at kommunen må satse på det unike, for å skille seg ut fra alle andre kommuner. Mange har ikke noe unikt å spille på, men det har Porsgrunn. Om ikke politikerne ser muligheten i dette, så er det leit!
Mange politiske vedtak har en angrefrist. En kan lære av feil og gjøre om på beslutningene sine etter noen år. Legger dere ned Sandøya skole, så er dere ansvarlig for å være det bystyret som besluttet å ikke bare nedlegge skolen, men dere må ta ansvaret for konsekvensene dette vil få for helårsbosettingen på øyane. Denne avgjørelsen vil ikke være reversibel, er jeg redd. For å være i stand til å yte gode offentlige tjenester i framtida, må kommunene klare å rekruttere i konkurranse med andre kommuner. Ikke minst vil dette gjelder helsepersonell. Å tenke kortsiktig, uten å ta på alvor det en ser allerede nå når det gjelder synkende befolkningstall, vil kunne vise seg å være kritisk på sikt. Når det vises til at elevtallet på Sandøya er lavt, så er det noe som har svingt i alle år. Jeg er overbevist om at dersom kommunen hadde satset på å markedsføre og utvikle Sandøya, i stedet for å legge oss ned, så ville dette gitt raske resultater i form av nye innbyggere til øya, flere barn til skolen, og økte skatteinntekter til kommunen. Det er mulig å spare seg til fant, hvis en ikke ser helheten i beslutningene en fatter. Utvalg for barn, unge og kultur ser på skole struktur, og skal spare penger. Det er hovedbegrunnelsen for å legge ned skolen vår. Hva er verdien av et øysamfunn? Sandøyas siste håp er at representantene i Bystyret tar ansvar for helheten, både i forhold til vårt lokalsamfunn, men også i forhold til hvilke fremtidige visjoner kommunen har for kystsamfunnet, mangfold i bosettingen og fremtidig vekst. Når det gjelder Sandøya så kan dere legge ned skolen og spare en snau million i året på kort sikt, eller stimulere til befolkningsutvikling og tjene på det over tid– det er Bystyrets valg! Og for alle fastboende på Sandøya, både barn, voksne og eldre, så vil det dere vedtar, bli stående som en historisk avgjørelse for ettertiden.

Wenche Tangene, innflytta øyboer

Hvorfor ja-framgang?

Meningsmålingen som ble offentliggjort i Nationen den 19/10 viste at nei-siden gikk tilbake fra 51,8 til 45,6 % – en tilbakegang på 6,3 % og den laveste måling siden mai 2005. Ja-siden gikk fram fra 35,7 % til 41,4 – en framgang på 5,7 %.
Mens forskjellen mellom nei-siden og ja-siden var 22 % i mars, er den nå bare 4,2 %. Hva kan grunnen være til denne kraftige framgangen for ja-siden det siste halvåret? Jeg skal forsøke meg på en analyse på fire punkter.
For det første er det ingen tvil om at Islands søknad om EU-medlemskap har satt fart i EU-debatten i Norge og øket interessen for EU-saken. Hvis Island blir medlem, er det et åpent spørsmål hva som vil skje med EØS-avtalen som er bærebjelken for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Mange er opptatt av dette.
For det andre har Sverige formannskapet i EU dette halvåret. At vårt nærmeste naboland sitter i førersetet for dette enestående samarbeidsprosjektet som EU er, gjør at vi får EU nærmere. Dette påvirker trolig vårt syn på EU.
Et tredje moment er at Irland sa ja til Lisboa-traktaten den 2/10. Det betyr at alle EUs 27 land har godkjent traktaten, og bl.a. at EU blir atskillig mer beslutningsdyktig ettersom det ikke lenger er nødvendig med full enstemmighet for å gjøre vedtak.
I tillegg er vi i kjølvannet av en norsk valgkamp som har øket den politiske bevisstheten blant folk. Selv om EU-saken ikke var noen fremtredende valgkampsak , sørget Høyre for at saken ikke lå helt død. At ja-partiene Ap og Høyre nå har flertall på Stortinget, har også vakt betydelig interesse.
Vi på ja-siden merker at interessen for EU-saken blant folk flest er større enn på lenge. Ja-siden er i medvind.

Vi som planlegger - og de andre...

I forbindelse med havneplanene på Auen sier Havnesjefen ifølge Telemarksavisa på tirsdag at ”Vi som planleggere kan ikke la oss styre av enkeltpersoner som har hytte i et område der vi ser muligheten for å skape vekst i fremtiden”.

En slik spissformulering kan tyde på at Havnesjefen ikke ser hva motstanden mot havnebyggingen handler om, eller hvem som er motstanderne.

La meg skynde meg å si at jeg ikke har hytte på Auenlandet, og vil aldri komme til å få det. Men i likhet med noen tusen andre Grenlandsbeboere som liker å være i båt, er jeg en hyppig bruker av fjordområdene våre.

For mange i Grenland er Auenlandet et fjernt sted. Mange vet ikke engang hvor det ligger. Det virker bratt når man kommer fra sjøen, og mange av de stedene man kunne tenke seg å gå i land er belagt med hytter.

Ser en nærmere på hva en havneutbygging på Auen vil bety for fjordmennesker i Grenland, er det imidlertid andre ulemper som er vesentlig større enn å miste tilgangen til det landområdet som vil bli disponert. Atskillig viktigere er de ulempene som økt trafikk og nye skipsleder vil få for naturmiljøet i Håøyfjorden og munningen av Langangsfjorden. Langesundsfjorden er allerede sterkt trafikkert og urbanisert. Ennå ligger de østre delene av Grenlandsfjordene fortsatt som et område med mye fri natur, uten mye skipstrafikk.

Ved en havneutbygging på Auen vil skipstrafikk og forurensning ta et vedvarende siste kvelertak på Grenlandsfjordene som rekreasjonsområde. En utbygging av havn på Auen vil forsimple fjordområdet som rekreasjonssted. Og når det først er sprengt ut kan ikke prosessen reverseres. Dette fjordområdet er blitt dannet gjennom noen tusen år. Våre forfedre har plasket rundt disse svabergene, slik som vi kan gjøre det i dag. Om en ligger fortøyd i Håøyabukta, om en seiler eller om en går med motorbåt i ettermiddagssola, er det fantastisk å tenke på at generasjoner har levd her og opplevd den samme naturen gjennom flere hundre år.

Det er for dumt hvis de som lever nå, i løpet av noen få år skal ødelegge dette.

Når konsekvensene blir mer synlige vil saken også komme nærmere inn på livet til mange av de grenlandsfolk som ennå ikke har engasjert seg mot Auenutbyggingen, eller som knapt vet hvor landet ligger. Hvis planene om en havn på Auenlandet skulle bli forsøkt realisert, er det mange av oss som tror at Folkeaksjonen bare har vært forbokstaven til den motstanden som da vil møte dette prosjektet.

Og det handler ikke bare om oss. Det gjelder i enda større grad fremtidige generasjoner i Grenland. Behovet for rekreasjon vil være der. Samfunnsverdien av frie naturområder i fjorden vil bare øke. Skal vi skape vekst i Grenland, må vi også ta vare på rekreasjonsmulighetene.

I tider med begrensede kommunebudsjetter er det problematisk om våre politikere aksepterer at samfunnsmidler sløses bort til planlegging av prosjekter med så tydelige negative konsekvenser. Det er gode grunner til å stoppe i tide.

Porsgrunn, 28.10.2009
Oddbjørn Haugerød

Konsekevenser av kommunale verv

Det er ikke uvanlig at kommunale funksjonærer og politikere ( også avgåtte) blir valgt inn i aksjeselskapsstyrer hvor kommunen er aksjonær. At det ikke bidrar til spesielt god styring av selskapene har vi dessverre mange eksempler på. I vårt fylke var det siste vel saken om Midt-Telemark-Energi’s ulykke som ikke har ført til noen oppfølgning fra eierene , dvs kommunene.

Et av de mest groteske eksemplene på dårlig valg av styre har vi hatt på Romerike med den såkalte Vannverksaken . Nå viser det seg at kommunestyret har hatt vett og mot nok til å stille styret til ansvar, noe som er sjeldent i kommune-Norge. Måtte dette føre til at flere gjorde det samme.

I ukeavisen Ledelse skriver redaktøren denne betimelige artiklen:

Når styremedlemmer sover i timen, skal det ramme egen lommebok. Rælingen kommune gjør det enste riktige når de nekter å dekke forliket for styremedlemmene i det skandalerammede vann- og renseanlegget, skriver redaktør Magne Lerø.

Vannverksjef Ivar T. Henriksen er dømt til åtte års fengsel for korrupsjon og utroskap mot det offentlige vann- og renseanlegget på Romerike. Økokrim henla etterforskningen mot styremedlemmene, men «vannverksbot» reiste erstatningskrav mot dem. Det endte med et forlik der de må betale fem millioner kroner. 4,5 millioner dekkes av en styreforsikring. De 16 styremedlemmene som har sittet i styret i den aktuelle perioden, må betale i gjennomsnitt 31.000 kroner. 12 av dem har betalt uten å protestere. Men Terje Strøm (Ap), Geir Dalholt (H), Margarita Rambøl (H) og Harald Hallsteinsen har bedt Rælingen kommune dekke det de må betale i erstatning for elendig styrearbeid.

– Jeg har hel tiden ment at dette kan ikke kommunen betale. Det går på min integritet som ordfører, sier ordfører Øyvind Sand (Ap) til Aftenposten.

Vel talt. Styremedlemmer har et personlig ansvar. De kan ikke rømme fra det ansvar de har. De fire som har bedt kommunen betale for deres unnfallenhet, har ikke forstått hva styreansvaret går ut på. Det kan godt være de fire sitter med en opplevelse av at de i realiteten ikke kunne foretatt seg noe og at man var henvist til å stole på daglig leder. Men slik er styreansvaret. Man er kollektivt ansvarlig for det som skjer med mindre man har ført inn i protokollen at man er uenig. Hvis et styremedlem ikke kan gå god for styrets arbeid eller styrets beslutninger, må man trekke seg.

Terje Strøm sier til Aftenposten at de mener kommunen bør dekke erstatningen fordi granskningsrapporten konkluderer med at kommunen har sviktet sitt ansvar som eier. Det er mulig, men det fratar ikke styret for ansvar.

Harald Hallsteinsen angrer på at de inngikk forlik. Han er overbevist om at de ikke hadde blitt dømt om saken hadde kommet for retten. Da ville en også fått belyst mangelen på eierstyring.

De fleste saker hvor styremedlemmer stilles til ansvar, ender med forlik. Grunnen er at styremedlemmer ikke vil ta den belastning en rettssak er. Vi burde imidlertid fått en del rettssaker på dette området slik at vi bedre hadde fått trukket opp grensene for hva styrets ansvar betyr i praksis. Denne saken hadde vært godt egnet. Men også her ble det altså forlik. Da må styremedlemmene betale.

Utvisning fra Norge.

EVELYN BERNTSEN Skien

En mann fra Bosnia har begått en kriminell handling i Norge. Dette har ført til at han er utvist fra Norge og hele Schengenområdet. Han har sittet i fengsel og sonet sin dom i Norge. Han er nå løslatt, men han er ikke sendt ut av landet. Myndighetene sier at de må skaffe bosnisk pass til han før de kan sende han ut. Dette ser ut til å ta tid.
Denne personen er altså sluppet fri nå. Han har ingen bolig (har fått midlertidig opphold hos venner). Han er heller ikke gitt midler til underhold. Det som skjer nå, er at han prøver å få bolig og bli forsørget av sin tidligere samboer som han har et barn med. Hun er ferdig med denne personen, og føler hans mas som en stor psykisk belastning.
Helt ufattelig at norske myndigheter kan gjøre dette. Denne personen har trolig ødelagt sitt bosniske pass, fordi han nok ingen lyst har til å reise tilbake til Bosnia. Er det virkelig så, at det tar sånn lang tid å få sendt tilbake utlendinger som har sonet ferdig sin dom i Norge? Da må i all anstendighetens navn norske myndigheter sørge for bolig og midler i ventetiden. Hvis disse ikke har venner som hjelper, så er vel ikke veien lang til ny kriminalitet igjen. Mat og bolig må de jo ha.

Annonse