Viser arkivet for januar, 2014

Hvem er ditt nyttårsforsett i år?

Hvert år lager jeg, som så mange andre, ei liste med nyttårsforsetter. Lista er ganske lik fra år til år; trene mer, spise sunnere, spare penger, bli flinkere på skolen. Og sånn fortsetter det. Men i år har jeg lyst til å ha noen forsetter som ikke sprekker i Mai, og som virkelig betyr noe for flere enn meg selv.

I sin nyttårstale snakket Statsministeren om psykisk helse, noe vi i Unge Høyre lenge har jobbet for at skal bli satt på dagsorden. Psykiske problemer kan være vanskelige å snakke om, og kan ramme hvem som helst, når som helst og på så uendelig mange måter.

Spør deg selv: kjenner jeg noen som sliter psykisk? Mest sannsynlig gjør du det. Problemet kan være stort, men det kan og være lite. Og for at et lite problem ikke skal bli stort, kan noen som lytter og noen å snakke med være god hjelp. Og det er her mitt nyttårsforsett kommer inn. Dette året skal jeg bli flinkere til å bry meg om menneskene rundt meg. Det er viktig at Regjeringen jobber for å styrke helsetilbudet for dem som sliter psykisk, men politikerne kan ikke gjøre alt. Det er viktig at vi er med og tar ansvar for oss selv og andre, ved å snakke mer om psykisk helse og rett og slett bry oss mer.

Jeg pleier å si at politikk handler om å prioritere. Men så er det vel egentlig sånn at alt handler om prioriteringer. Jeg ønsker alle i Telemark et riktig godt nytt år, og håper vi alle kan prioritere hverandre litt mer i år enn det vi gjorde i fjor.

Oda Sofie Johnsen
Leder Telemark Unge Høyre

Til alle dere bussjåfører....

…som har så altfor dårig tid! Jeg vet dette ikke gjelder dere alle, men det gjelder kanskje deg. Kan du ikke være så snill å ta deg 10 sekunder ekstra til de stakkars menneskene som på en uheldig dag må løpe til bussen?

Senest i dag var jeg vitne til en person som måtte løpe til bussen i øs-pøs regnvær. Bussen stod på holdeplassen og jeg hadde selv akkurat gått på. Bussen trillet ut fra holdeplassen, da jeg fikk øye på en ungdom som løp etter bussen med livet som innsats. Han nådde frem til bakerste dør på bussen og det var da jeg så han. Jeg ropte til bussjåføren at “det kommer en løpende på siden her!”. Da nølte sjåføren i et halvt sekund på vei ut fra holdeplassen – før han tydeligvis bestemte seg for å bare kjøre videre. Den stakkars gutten hadde 5 meter igjen å løpe så hadde han vært ved døra. Bussen var bare halvveis ute av holdeplassen – og nesten ikke det engang. Gutten var så nær at han kunne lukte det dårlige humøret til sjåføren! Og da lurer jeg fælt på hva bussjåføren tenkte….? Hvertfall når han fikk beskjed i tillegg. Hvilken forskjell hadde de 5 sekundene med forsinkelse å si for bussjåføren? Jeg vet i hvertfall at de 5 sekundene bussjåføren ikke kunne avse, førte til at den stakkars gutten måtte stå ute i regnværet i 15 minutter å vente på neste buss – selv om han kunne ta på den bussen han “ikke rakk”.

Så vær så snill du stressa bussjåfør – kan du ikke kikke en ekstra gang i høyre speil for å se om det er noen stakkars mennensker som kommer løpende. Grunnen til at de er sene kan være så mangt!! Og kanskje hindrer du en dårlig dag i å bli enda dårligere. Jeg tar buss hver dag og har heldigvis ikke måttet løpe enda – men jeg ser dette skjer ALT for ofte ! ! !
Er det ikke et service-yrke du har?

Mvh skuffet busspassasjer!!