Viser arkivet for juni, 2016

Å betale hva det koster

Økte bompengesatser er åpenbart dagens løsning på alle miljøutfordringer. Bare de blir høye nok, blir verden bedre å leve i. Vi ser vedtaket i Oslo, og kan vel anta at det vil bli etterfulgt andre steder, for kloden skal reddes av nordmenn, enten vi liker det eller ikke. Og bompenger eller økte bompengesatser, som sagt, er selve nøkkelen til en grønn og fredfylt verden. Samtidig har bilistene (alle oss som bor her) fått betale for den forurensing og skade som vi påfører verden. Flott altså!

Gid det var så vel. Jeg er ikke prinsipielt mot bompenger. Dette kan være en ordning som kan løse akutte samferdselsproblemer. Jeg er heller ikke i mot å gjøre det vanskelig for oss bilister å kjøre inn i byene. Det som skaper irritasjon og negative holdninger til slike løsninger, er de folkevalgtes egentlige agenda. De er utelukkende interessert i å inndrive penger. Miljøaspektet er kun en from fasade.

Hvordan kan jeg si dette? Se på valgte løsninger. Dersom målet hadde vært å få oss bilister til å bruke kollektive transportløsninger (dieselbussene er på ingen måte miljøvennlige), så hadde vi fått kjøpe månedskort til 150 kroner stykket. Arbeidet med å bygge sykkelveier, dersom sykkel skal brukes, ville vært igangssatt for lenge siden. Store parkeringsområder utenfor byene, med tilbud om gratis buss til bestemmelsesstedet fra disse parkeringsområdene ville vært etablert. Desentralisering ville vært hovedretningen, slik at folk kunne arbeide i det området de bor i. I stedet skal alt samles på et par sentrale punkter, slik at alle som har det aller minste ærend dit i stor grad blir nødt til å bruke bil.

Et ytterligere tegn på miljøargumentene kun er lek med ord, er begrepet “det grønne skiftet”. Dette munnhellet er blitt selve passordet til en verden med avgiftsøkning og tiltak ingen forstår noe av. Grunnen er ganske enkelt den at ingen så langt har klart å definere hva “det grønne skiftet” er. Dessverre utfordres ikke de folkevalgte av pressen på dette punktet i det hele tatt. Ingen spør hva innebærer “det grønne skiftet”? Hva skal erstatte kjent, men forurensende industri, i framtida?

Sant og si, de folkevalgte (med få unntak) blåser i dette. Igjen er eksemplene på min krasse påstand der. For mange år siden ble Miljøbil Grenland etablert. Det skulle bli en mønsterbedrift innen miljørettet tenking, og få både private og bedrifter til å bytte ut bilparken, fra fossilt drevne kjøretøy til elektrisk. Det ble løftet fram planer om el-bilfabrikk på Herøya. Vi skulle lede an i utviklingen av energirike og gode batteriløsninger, men bred miljøprofil. Om noe er kjørt i gøfta, så er det dette prosjektet. Det var ingen interesse for saken, for da ville vi tape penger på mindre omsetning av fossilt drivstoff.

Nevnes kan også tanken på å få gassrørledning til Grenland. Den ble motarbeidet fra første meter av politiske krefter på riksplan. Alle gode argumenter ble feid av banen. I tillegg ble det satt strengere krav til avkastning på de få kilometerene med gassrørledning til Grenland, enn til alt annet av rørledninger i Nordsjøen. De skulle rett og slett ikke bygges. I dag bejubles de digre gasstankerne som kommer til Rafnes og Rønningen med skifergass fra USA, som maritime frelsere. Skifergassen der borte ødelegger grunnvann og miljøer over en lav sko, når den skal utvinnes. Snakk om miljøgevinst.

Sist, men ikke minst, har vi dagens tema, avfallsdeponi i Brevik. De folkevalgtes røster er pinlig tynne i denne debatten. Det er ingen mening skapt i å legge et giftdeponi midt inne blant en befolkning på 120 000 mennesker. Hvis dette er greit, må jo dieselbiler være den reneste velsignelse for omverdenen.

Hvorfor er det ikke sterkere motstand fra våre lokalpolitikere i denne saken? Fordi det er snakk om arbeidsplasser. Pengemotivet er viktigere enn miljøargumentene, nok en gang.

Hvor står jeg? Jeg tror vi må være villige til å bli utfordret. Både på transport, og på andre sider av våre liv som kan skade våre miljøer lokalt og globalt. Men kom ikke å si at vi ikke har penger. Dersom vi skal betale hva det koster å forurense, så bruk av oljeformuen til å hasteutbygge gode løsninger. Pengene kan alltids inndrives i ettertid. Det viktige er at vi finner løsningene. Men se det, det vil de fromme politiske miljøtenkerne ikke gjøre, og kommer med alle verdens unnskyldninger om rasert økonomi og å ikke etterlate noe til etterslekta. Snakk om vrøvl. Hvis vi ikke gjør hastegrep nå, så er det vel ingen ting å etterlate til etterslekta likevel.

Jeg tror vi bilister vil være med på å betale hva det koster uansett, men jeg er mindre trygg på at de pengene vi betaler inn går til de gode tiltaka som ramses opp. Merkelig nok klarer våre folkevalgte alltid å bygge tunge, kostbare organsisasjoner og styrer, med solide direktørlønninger og styrehonrarer, selv for den aller minste lille sak som skal gjennomføres. For ikke å snakke om utallige kostbare utredninger, før spaden kan settes i jorda, og noe realiseres.

Jeg lurer på når våre folkevalgte skal betale hva det koster, og ta konsekvensene av sine handlinger? Det er nemlig fryktelig enkelt å sløse med andres penger.