Hjertesukk

Sitter og er litt utladet etter alle argumenter de finner for å legge ned sykehusene i Kragerø og Rjukan. Ikke er jeg økonom eller readaktør eller noe heller. Stort sett en vanlig mann i gata.
Og hvis jeg vil bli boende her oppe, vil det si at jeg blir nødt til å være inneforstått med ett par ting, hvis jeg skulle bli litt mere mere enn alvorlig syk.
Avstanden , og veiene her i distriktet , innbyr jo til langkjøring, noe en blir fort vant til. Men jeg lure på hvor mye sykehusledelsen så på veikartet, og tenkte på grei avstand til brukerne. Var det rett før ei kaffepause eller noe det tru?
Her oppe er det ikke alltid gode forhold for helikopter, tåke og vind osv.., så vi er henvist til veiene. Jeg fikk første gang jeg leste det, nesten kaffen i vrangstrupen, da jeg så at sykehuset her oppe erstattetes av en ekstra ambulanse da fra kl 8 til 22.
Og den erstatter visstnok innpå 100 personer og ett stødig akkuttmottak, wow….
Sykehusets svar på “Macgyver på hjul” dette da. Godt utstyrt, med sindig luftfjæring, veigrep av en annen verden og alle fasiliteter.
Er det en lege inni der og?
Nesten så folk med kompliserte bruddskader og f.eks pressveer ser fram til å ta turen…. sikkert.
At veiene selv om de er brøyta, kan være humpete, gjør det vel til en bonus for de som stammer. De prater vel tilnærmet rent etter en sånn tur.
Egentlig så er dette ett hån mot de på akuttmotakene som ialle år har gjort en utmerket jobb og holdt liv i oss i distriktene. Hvis vi må helt til Skien, evt Notodden så hjelper det ikke om en har all verdens beste legeteam til å ta imot oss.
Avstanden dit blir for lang for enkelte, så for de, er det for sent. …

Skal vi avkristne Norge?

Skal vi avkristne Norge?

Det er et spørsmål som melder seg når man ser utviklingen i Norge den siste tiden. Jeg skal forstå at man må være nøytral når man sitter i tv-ruten. Men diskusjonen stopper ikke der, registrere jeg. Det snakkes om at man skal ha nøytrale symboler på gravstener og så videre. Dette for ikke å støte andre troende. Dette er ganske absurd etter min mening. Om vi snur denne problematikken på hodet, " hva med de som går kledd i symboler". Fornærmer de oss? Jeg mener nei. Vi må tåle at andre har en annen kultur enn det vi har. Når det er sagt, gjelder dette også andre veien. Vi må alle respektere hverandre. Det skulle ikke være vanskeligere enn det. Er vi så naive at vi skal legge oss helt nøytralt i vårt livssyn for ikke å støte andres livssyn? Hvor er logikken i denne sammenhengen?
Skal vi gi avkall på vår kultur?
Vår kultur er gammel. Når det gjelder den kristne norske kulturen som vi har i dag ble den befestet som basis for statsordningen under enevoldsstyret fra, 1660 – 1814. De politiske forutsetningene for en innføring av en oblikatorisk opplæring i den lutherske tro var derved lagt. Christian VI satte i gang reformer som førte til at barn lærte å lese å skrive.
Dette på bakgrunn av konfirmasjonsordningen av 1739, og dernest lov om almueskole fra 1739/41. Reformen hang nøye sammen med konfirmasjonen. Målet med barnas skolegang var konfirmasjonen. Så lesing og skriving var en bieffekt av nettopp religion.
Det skal vi bare takke for.
19 mars 2012, passerte Norge 5 mill, innbyggere.
Av denne norske befolkningen tilhører ca. 77%, Den Norske Kirke i følge SSb,s tall fra 2012.
Omlag 8,7 % er medlemmer av andre trossamfunn.
5,6% er ikke medlem av noe trossamfunn.
Human-etisk forbund hadde pr. 2004, 78 000 medlemmer.
Som vi ser får Norge et stadig større religiøst mangfold. Utviklingen som nå er i gang gjør meg bekymret.
En av mine bekymringer gjelder skolen.
Det jeg ser er at elever som går yrkesfag med senere påbygging ikke får undervisning i religion og etikk.
Det vil si at studiekompentanse fra videregående er uten undervisning i religion.
Dette for at lektorer frykter konflikter i skolen.
Mange av elevene på yrkesfag går senere ut i jobber som sykepleiere, førskolelærere og lærere.
Dette er yrker hvor man absolutt trenger den kunnskapen religionsfaget gir.
Lærerstudentene dropper religionsfaget. Det medfører at fremtidens lærere ikke er godt nok rustet
til å møte en skolehverdag der elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn er blitt langt mer mangfoldig enn for noen år siden.
Kompentansen er også her i ferd med å forsvinne. I tilegg til også andre fag, uten at jeg skal komme inn på det her.
Jeg er meget bekymret ov den utviklingen jeg er vitne til!!
De kreftene som vil nøytralisere vår tro skremmer meg. Hvor går vi hen? Hva kan bli resultatet?
Dette skremmer meg.
Vi må komme til et ståsted der vi har respekt for hverandres kultur og tro.
Vi må kunne leve i fred og fordragelighet uten av noen av oss skal gi avkall på vårt særpreg!!!

Vi bør vel lære av Finland når det gjelder undervisning i skolen.
Siden 2003 har religionsundervisningen i de finske skoler fungert slik at elevene får undervisning
i sin egen religion.
Elever som ikke tilhører n0e religiøst samfunn får undervisning i livssynskunnskap.
Dette er måten vi her i norge arbeide for å få til. Ikke legge ned denne undervisning.
Her møter vi allerede nå problemene som skyldes nettopp lærerkreftene.
Så her må det gjøres ting fort, før det blir ennu vanskeligere.

Ragnar Eilif Pedersen.

Antisemittisk provokasjon?

Idag (Søndag 7. april) starter minnemarkeringen for Holocaust i Israel. På denne dagen utfører også hackergruppen Anonymous et angrep mot Israels 100 største nettsider. Ikke regjeringens nettsider, ikke IDF sine nettsider, vanlige nettsider drevet av mennesker som er frekke nok til å være født og leve i den jødiske stat. Er det tilfeldig at dette skjer på en minnemarkering for Holocaust?

NRK viser til etterretningsopplysninger som viser at mange av dem som sto bak Anonymous sine tidligere angrep mot Israel hadde tilknytninger til blant annet Irans regime og terrororganisasjonen Hezbollah.

Mange sentrale figurer i både Hezbollah og Irans regime har uttalt at de ønsker å utslette Israel, og alle som støtter en selvstendig jødisk stat (noe som enhver fornuftig person skjønner nødvendigheten av i vår verden.) De sprer anti-jødisk propaganda og konspirasjonsteorier om at jøder har styrt verden i 400 år, og de utfører terror, enten gjennom sine egne styrker, eller ved å levere våpen til Hamas. Terrorangrep mot israelere utenfor Israel har de også begått flere ganger, og enkelte medlemmer har innrømmet det som mange i Vesten fortsatt er for blinde til å se – dette er generelt sett ikke snakk om noe frigjøringskamp, men et ønske om folkemord. Jødehatet er like utbredt i dag som det alltid har vært, om ikke enda mer.

Høres det ekstremt ut? Mennesket som art har ikke plutselig forandret seg etter det forrige århundret, som viste hvilken massiv ondskap mennesker kan begå. Vi fikk også se at det er mulig å begå folkemord uten at det får store konsekvenser for de stater som står bak. Det armenske folkemord er et av mange gode eksempler.

Vil dagens jødehatere, om de blir sterke nok, ha den samme muligheten til å begå folkemord uten å bli stoppet? Vil reaksjonen på denne motbydelige provokasjonen bli fordømmelse fra Vesten, eller et blindt øye? Kan det tenkes at dagens jødehatere har intereresse av å kartlegge ting som dette?

"Betaler for repriser"!??

TA-leser skriver under “Hallo TA” at på en tilfeldig valgt dag i uken så sender NRK 24 repriser av 34 programmer!
På lørdag startet NRK et nytt program “Underholdningsavdelingen”. Må si meg enig med TA-leser at det er ille at seriøse artister som Stoltenberg og Kråkevik er med på slikt sprøyt! Til og med i beste sendetid! Så det er slik svada NRK-abonnentene skal betale for?

Håper Høyre gjør noe med denne avgiften når de kommer til makten til høsten!

c.

Saken om abort og homofili på Kvitsund Gymnas

Jeg vil gjerne kommentere saken angående undervisningen om abort og homofili ved Kvitsund Gymnas. Referer da til http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article6436932.ece og http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.10868880.

Jeg er selv homofil og var russ på Kvitsund 2012, etter 3 fantastiske år der. Som vanlig blåser media opp saken, og vinkler artikkelen på en måte som gir et feilaktig bilde av realiteten.

KVITSUND
Kvitsund er en godkjent kristen privatskole, og må da følgelig få lov til å formidle Bibelens, deres hellige skrifts, budskap og moral. Det er godt informert om at det er en skole som bygger på kristelige grunnlag før man søker der. Man trenger for all del ikke være kristen, men man må belage seg på å høre de kristne meningene om ulike debattsaker. Videre kan man selvfølgelig velge selv hva man selv vil mene, og ingen på Kvitsund vil rakke ned på deg for det.

HOMOFILI
Når det gjelder homofili følte jeg selv meg aldri støtt i timene, eller ellers på skolen for den saks skyld. Media framstiller saken altfor forenklet og feilaktig. Ettersom Kvitsund er en skole med kristent grunnlag, må det være lov å fortelle hva Bibelen sier om saken. Vi kan lese en rekke steder i Bibelen om homofilt samleie: 3. Mos 18,22; 3. Mos 20,13; Rom 1,26-27; 1. Kor 6,9-10 osv osv, og det står alle stedene at det er galt at menn ligger med menn. Men verken lærerne eller elever på skolen har noe i mot homofile i seg selv. Om de fleste vil jeg heller ikke tro de avskyr menn som ligger med menn, men de avskyr handlingene. Det er en vesentlig forskjell på det. Homofile på Kvitsund blir møtt med åpenhet, kjærlighet og respekt både blant kristne og ikke-kristne lærere og elever. Når det er sagt er det ikke bare et kristent synspunkt at homofilt samleie er “avskyelig”. For under en uke siden hørte jeg identiske meninger fra en ikke-troende. Når det gjelder at det er en skade som oppstår i 2-3-års alderen vil jeg si at Kvitsund de ter en svært vanlig teori at det kan skyldes miljø og opplevelser i tidlig alder, men jeg ville ikke kalt det en skade eller sykdom. Men når det er sagt vil jeg presisere at det blir heller ikke direkte kalt en skade å være homofil. Det blir sagt at skadelige forhold kan ha en påvirkning på barn, som kan føre til homofili. Jeg tror vi kan si oss enige i at for barn vil det være skadelige forhold å vokse opp i dersom moren er overintim, faren er konstant avvisende eller at moren sterkt favoriserer sønnen framfor faren. Og hvis dette da er skadelig forhold, blir det da så galt å kalle det en skade i barnets utvikling? Jeg synes ikke det blir helt det samme som å kalle homofili en skade, og slik er det dessverre mange aviser som ordlegger seg. Men det blir feil. Jeg kan gjerne også presisere at dette utdraget i artikkelen er et sitat fra en stor undersøkelse av et amerikansk psykiatriforbund, som læreren har tatt med i heftet, ikke lærerens direkte egne ord. Det er ikke påvist at årsakene kommer fra 2-3-års alderen, og det kan kanskje også ha mye å gjøre med DNA og gener, men det er heller ikke utenkelig at det kan spille en rolle. Det blir heller ikke sagt at dette MÅ være grunnen, men at dette kan øke sjansene, og at rent psykologisk er det den mest sannsynlige årsaken. Kan man da si at Kvitsund og/eller lærerne der omtaler homofili som en skade? Jeg synes det blir feil. Og jeg synes ikke det blir feil å legge fram sitater fra omfattende forskningsrapporter i en kristendomstime som skal omhandle homofili. Så klart kan folk si seg uenige i det, men det er nå min mening.

ABORT
Abortspørsmålet er et innviklet tema, og her har ikke Kvitsund gjort noe galt. Det er viktig å skille mellom hva som blir framsatt som fakta og ikke. I dette tilfellet sier IKKE læreren: “Her er saken lett, fasiten er at det er mord.” Temaet blir tatt opp til diskusjon, og det blir framlagt det (antakelig) vanligste kristelige synet på abort. Mord vil mange definere som det å ta et annet menneskeliv, og da går spørsmålet over til når et liv starter. Er det når babyen blir født? Er det etter 8. måneder? Når hjertet begynner å slå? Etter nøyaktig 7 uker? Eller kanskje ved unfangelsen? Mange kristne vil si at det er ved unnfangelsen. Læreren uttrykker at dette er hans personlige mening om saken, men samtidig sier han at det er et omstridt tema, og at dette ikke nødvendigvis er noen fasit på spørsmålet. I kristendomsfaget er det jo en selvfølge å lære allmenne kristelige synspunkter på etiske spørsmål, og det får elevene her undervisning i. Men jeg vil presisere at det ikke blir lagt fram som eneste riktige mening, og det blir ikke på noen måte prakket på elevene å måtte mene det samme som ledelsens syn. Som i alle andre etiske spørsmål, er det en stor fordel å vite synspunkter fra mange ulike livssyn og religioner, og her får elevene høre et av disse synene, siden de selv har valgt å betale for å gå på en kristen skole. Deretter får de gjøre seg opp sin egen mening om saken, uten å bli rakket ned på av verken lærere eller elever av den grunn.

ALL IN ALL
Det er mange kristne ungdommer i Norge, og noen av de velger å gå på Kvitsund blant annet for å lære mer om kristendommen og sin egen tro. Hva er det jeg egentlig tror på? Hva er egentlig Bibelens budskap? Hva står det om ulike etiske saker? Og dette må da bli besvart i kristendomsfaget på skolen. Skolen legger jo her da bare fram hva Bibelen sier om homofili, og hvordan NLM stiller seg i forhold til Abort, men lar også andre synspunkter komme til å timene. Jeg kan enkelt forstå at dette ikke skal undervises i offentlige skoler, men på en kristen privatskole der mange elever søker svar på etiske og moralske spørsmål i forhold til sin tro, synes jeg ikke det blir galt å legge fram hva deres hellige skrift sier om ulike saker.

Jeg synes ikke Kvitsund er støtende mot homofile i undervisningen sin, og homofile blir møtt med kjærlighet og respekt på denne skolen. Likesom alle andre elever her. Jeg, som selv er homofil, vil si at påstanden om at “skolen driver homohets” er feil. Saken er blåst langt ut av proporsjoner og media har vridd om på sannheten og snudd realiteten slik den egentlig er på Kvitsund, helt på hodet.

Og i disse tilfellene er det kun blitt fremmet kristelig moral og etikk som et ALTERNATIV, ikke som en fasit på problemstillingene. Det burde være lov på en kristen skole som elevene selv velger å gå på. Det er en fantastisk skole med svært gode lærere, og et ekstraordinært godt miljø. Å fjerne statsstøtten fra denne skolen ville frata mange eventuelle elever, enten de skulle være kristne eller ikke-kristne og heterofile eller homofile, de 3 beste årene av deres liv.

Jeg hadde en drøm !

Under og etter skolestruktursaken som påvirket hverdagen sterkt for oss alle, var jeg med å legge føringer i Ta Demokratiet Tilbake (TDT) og senere etablering av By og Nærmiljøpartiet (BNP). Min drøm var et samlet bystyre som i fellesskap skulle skape en sunn politikk for alle i denne kommunen. Jeg håpet vi skulle enes og samarbeide om vern av de sårbare, de unge, og at vi skulle gi de eldre og pleietrengende den omsorg de fortjener. Jeg drømte om et bystyre bestående av politikere som forsøkte å trekke i samme retning, lete etter likheter og samles om kloke valg som ville gi delaktighet fra ytterste ø til indre bykjerne. Mine tanker var klare – attraktive boligområder skulle trekke til oss barnefamilier og andre resurssterke innflyttere, næringsdrivende skulle etablere seg i kommunen grunnet gode oppvekstvilkår, og vi skulle styrke handelsstanden og fundamentere et levende bysentrum i sunn vekst. Disse illusjonene har dessverre fått en solid brist, spesielt etter de siste dagers oppslag i pressen. Jeg blir trist og oppgitt over at vi har endt opp med en ordfører som mer søker etter ulikheter, synes å trives som best som en som fordømmer, kritiserer og svartmaler. Skal ikke en ordfører samle byen, inkludere alle og være raus da?

Rett før julaften og nå rett før nyttårsaften kan vi lese selvforherligende innlegg fra Beyer, sterke innlegg og artikler om AP sine valg og prioriteringer for kommunen. Slik jeg ser det, er disse fullstendig tomme for de kollektive verdier jeg og svært mange setter høyt. Dette er omsorg for de sårbare, pleietrengende, gamle og unge, inkludering av alle i kommunen, sunne forebyggende helsepolitiske tiltak, utnyttelse av Porsgrunn sine sterke særtrekk, – og ikke kun materialistisk fokus og nedrakking av alle som forsøker å tenke alternativt.

Det er viktig å ha i minnet at AP har styrt Porsgrunn nær alene i over femti år! At Beyer forsøker å ”skjule” seg bak en floskel som at flertallet har drevet ” en villet politikk”, det er en villet politikk fra AP vi da sliter med i dag. En helt vill investeringspolitikk som påfører oss tunge kapitalkostnader, som nå må salderes ved å ”pine” de mest sårbare gruppene.

At By og Nærmiljøpartiets forslag til budsjettet i noen grad ble forsøkt saldert via kommunens kommunalteknikk og bufferfond, var og er dessverre nødvendig. At Beyer mest er opptatt av å krisemaksimere forslagene, dernest ha fokus på å sikre midler til betong, stål, kinesisk granitt og glass, bør få kommunens borgere til å reagere!

At han i tillegg omtaler et hvert kritisk lys på AP sin politikk som sutring og syting, underbygger dessverre at vi ikke lenger har en ordfører for alle. Vi har nå fått en politisk Arbeiderpartigeneral, som ser det mest hensiktsmessig å forsøke å kneble og latterliggjøre enhver kritisk røst. Dette er en trist utvikling for Porsgrunn!.

Vi trenger en samlende, seriøs, lyttende og reflektert ordfører – en som ser de sårbare og som vil ha alle med i den påståtte sterke private kjøpekraften og velferdssatsingen. Det er svært mange som ikke kjenner seg igjen i skjønnmalingen og selvrosen til ordføreren. Vi i By og Nærmiljøpartiet ønsker ikke denne typen konfrontasjoner Beyer legger opp til denne julen, og håper debatten fremover blir mer verdig og konstruktiv – vi ønsker å arbeide fremover og at man i bystyret søker respekt for andre, oss som bor i kommunen og ikke minst nye og alternative tanker. Fordømming og smålighet er det alt for mye av i samfunnet ellers…

By og Nærmiljøpartiet
Jan Erik Parr
Leder

Å ta buss har blitt et mareritt!

Siden nettbuss kom ut med nye bussruter 13.08.12 har virkelig ikke busselskapet vist seg fra sin beste side. Vet ikke om det er fordi de nye rutene for vanskelig å lære seg utenat, fordi bussen ikke gjør mer enn 35 km/t siden sjåføren har tatt med seg kone og barn på en liten utflukt, eller fordi alle bussjåførene i Grenland simpelthen ikke syntes at det å holde seg i rute ikke er deres ansvar! Det er et flertall av busser som er forsinket, plutselig er det to avganger på rad som ikke går enda det er meninga at bussene skal gå hvert kvarter på formiddagen.For å si det som det er så blir jeg mildt sagt forbanna når jeg må vente førti minutter på overtid, og siden jeg bytter buss for å komme meg hjem, er det ikke bare prikken over i’en når denne bussen er tjue minutter forsinket. Det er ingen kommunikasjon mellom bussene, så når m1 er ti minutter for sen på en søndag og man må bytte til f.eks m3, så rekker man ikke det og ender med å måtte gå en spasertur på etpar timer for å komme seg hjem. Hva med å prøve å anstrenge seg litt for å PRØVE å rydde opp i dette kaoset? Det kan da ikke være mulig at det kun er passasjerene som ikke er så fornøyd med innsatsen, nettbuss kan virkelig ikke mene og tro de har alt under kontroll? Isåfall må jo sjefene der være mer til pynt enn til nytte! Ta dere sammen, og prøv å holde timeplanen!

Silje Maria Lyngmyr

Sjakk ingen idrett?

Sjakk – ein idrett, sport, kanskje kultur, eller berre ein mental prestasjon?
Ragnvald jarl med poetisk debattinnlegg frå 1100-talets idrettsdiskurs.

”For meg er sjakk kanskje meir spel enn ein idrett”, seier Vebjørn Rodal til NRK.no. ”– Det er enormt, men eg klarer ikkje å blande sjakk med idrett. Det har jo ikkje noko med fysikk å gjere, det er eit brettspel”, seier seier idrettshistorikar og forfattar Per Jorsett same stad. ”Gratulerer Magnus Carlsen. Tidenes norske idrettsprestasjon?”, kvitrar alpinist Kjetil Jansrud på veven. ”- Han er en av våre største idrettsutøvere og det han står for og hans egenskaper er helt unike. Jeg er imponert over den karen”, seier tidlegare alpintrenar Finn Aamodt i ein SMS til VG Nett.

Av desse synspunkta ser det ut til å vere like stor usemje om idrettsomgrepet som det er om kulturomgrepet. Så kan det likevel sjå ut til at det utvida kulturomgrepet frå 1970-talet er det som liknar mest på det gamle idrettsomgrepet. Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158), opphavleg frå Agder, skal såleis ha dikta slik i ei av sine lausavísur – og me tillet oss fyrst å lye på den vakre originalen:

Tafl emk ǫrr at efla
íþróttir kank níu
týnik trauðla rúnum
tíð er bók ok smíðir
skríða kank á skíðum
skýtk ok rœk svát nýtir
hvártveggja kank hyggja
harpslótt ok bragþáttu

– Som omsett blir noko slikt som:

Tavlspel er eg skjot i
av idrettar kan eg ni
gløymer knapt ei rune
hug til bok og smiing
renne kan eg på ski, du
skyt og ror så det duger
begge kan eg like
harpeslått og visedikting

Det gamle idrettsomgrepet var nett som det i alle fall i den tid låg i nemninga, ein lekamleg eller åndeleg dugleik, ferdigheit, kunst eller kunnskap, som ein var trena eller opplært i. Åndelege og intellektuelle dugleikar var like respekterte idrettar som å springe utanbords på årene, slik Olav Trygvason i si tid skal ha jåla seg med. Såleis kunne det i god samklang med visa til Ragnvald heite «[…] sló hǫrpu sína með ágætligri íþrótt» («[…] spela på harpa si med framifrå dugleik», i Biskopssogene), «[…] prestlingum var kend íþrótt sú, er grammatica heitir» («[…] prestelærlingen var kjend i den kunnskapen som heiter grammatikk»), også i Bispesogene, og «[…] sú íþrótt, er dialectica, rethorica heitir» («[…] den dugleiken som heiter dialektikk og retorikk») i Alexandersoga og Apostelsogene, alle døma hermt etter Johan Fritzners Ordbog over Det gamle norske Sprog.

Så kan det kanskje likevel – etter nokre av sitata øvst frå idrettsmiljøet sjølv å døme – vere ei von om eit meir utvida idrettsomgrep enn det strengt kroppslege? Framtidsretta blikk tilbake til kjeldene? Skal tru om ikkje idretten av og til kan vere vel så tent med å sole seg i glansen av tavlspelet sjakk som omvendt?

Kristian Hanto
Høgskolen i Telemark

Kvifor går ikkje Stortinget inn for lik rett til utdanning?

Det er ikkje råd å studere på heiltid i Noreg i dag, med grunnlag i satsane til Lånekassa. I SSB-rapporten Levekår blant studenter 2010 frå november i fjor heiter det: “Fire av ti studenter har fått hjelp fra familien til å dekke løpende utgifter, en større andel enn i 2005.”

40 % av studentane må altså ha økonomisk støtte frå familien for å greie utgifter til mat, husrom, klede og studiemateriell. Me har dei seinare åra fått ei styrt utvikling mot ein stadig meir klassedelt tilgang til utdanning. Ein artikkel i Dine Penger frå 5. august i år dokumenterer og underbyggjer utviklinga frå midten av 70-talet. Der går det fram at «Studiestøtten har falt kraftig i forhold til grunnbeløpet i folketrygden (G), mens både pensjonisters og lønnsmottakeres inntekter har steget». Av oppslaget går det vidare fram at maksimum lånesum i Lånekassa har hatt ei utvikling frå vel 1,5 G i 1993 til rundt 1,1 G i 2011.

I budsjettproposisjonen frå Kunnskapsdepartementet i haust — Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte — er det formulert som eit mål at “Utdanningsstøtteordningane medverkar til at kvar einskild står fritt i val av utdanning. Alle kan ta utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold”. Det står vidare at “Studentar som ikkje har moglegheit til å arbeide ved sida av utdanninga på grunn av nedsett funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få utvida støtteperioden til tolv månader. I tillegg kan dei få eit ekstra månadleg stipend.”

Departementet opererer altså med deltidsarbeid som ein normaltilstand for heiltidsstudenten! Dette samstavar dårleg med kravet til normal progresjon og gjennomførte studiar på normert tid, der kvalitetsrammeverkets arbeidsmengdkrav på 45 studietimar per veke per student ligg til grunn (1800 timar per studieår – 30 timar per studiepoeng). Føresetnaden for normert studieprogresjon er etter departementet sitt syn altså deltidsarbeid i tillegg til ytingane frå Lånekassa eller støtte frå heimen — i strid med overordna målsetting referert ovanfor. Samstundes går t.d. Universitetet i Oslo inn for innstrammingar i studieprogresjonsreglane — i samsvar med forventningar frå departementet.

Mange trur visst dette berre handlar om levekåra til elevar og studentar, og at det er ei typisk ungdomspolitikk-greie. Det er i så fall svært korttenkt. Denne saka handlar om å syte for å rekruttere motiverte talent frå eit tverrsnitt av befolkninga til heiltidsstudium, slik at erfaringar frå alle samfunnslag blir spegla att i landets fremste kompetanse i framtida. Det handlar om demokratisk og lik tilgang til utdanning, og det handlar om reell lik rett til kunnskap.

I Statsbudsjettet for 2013 er det lagt inn ein auke på 2 % i maksimal lånekassestøtte, ein auke frå kr 92 500 til kr 94 400. Her er det etter departementet si forklaring tatt høgde for generell prisauke, men t.d. ikkje spesifikt for kostnadsnivået i hybelmarknaden ved lærestadene. Den som ikkje har prøva, kan værsågod sjå korleis det går å bu og leve eit år for desse summane.

Stortinget bør kunne sjå samanhengane i dette, og gå inn for ei heving av maksimum låneramme i Lånekassa til 1,5 G i neste budsjettrunde. I neste omgang bør også noverande stipenddel på 40 % justerast noko opp.

Kristian Hanto
Høgskolen i Telemark

Tar byråkratiet overhånd i Porsgrunn ?

Det er en tanke som slår meg når jeg leser onsdagens aviser om Tørmo kapell. Jeg har også skrevet om Tørmo tidligere der jeg også bruker uttrykket ” råtner på rot”. Jeg anførte også at det er helsefarlig å være i kapellet. Spesielt for de som skal arbeide der. Noe kirketjeneren nå gir klart uttrykk for. Jeg forstår det meget godt. Jeg beundrer han. Jeg forstår ikke hvor helsemyndighetene er. Det er rett og slett helsefarlig å ferdes i det bygget. Det undrer meg at det ikke tas tak i ting som er så åpenbare. Det prates over en lav sko. Men det skjer lite. Nå må byråkratene i Porsgrunn begynne å gjøre jobben sin. Dere er ansatt for å ta vare på byen vår. I dette tilfellet så er det bevilget penger over budsjettet. Like vel så skjer det ingen ting. Det opprører meg at det sies at det er så mye som skjer i byen, med kulturhus, skoler og sykehjem, o.s.v. Så det tar tid. Ja, hva så? Burde ikke en ting som Tørmo kapell bli prioritert foran dette nå. Pengene er bevilget. Da er det bare å sette i gang. Hva hadde reaksjonen blitt hvis jeg som privatmann hadde latt ting forfalle slik kommunen har gjort? Det er helt klart forskjell på Kong Salamo og Jørgen Hattemaker! Pengene er bevilget for oppstart i år. Ennå sitter byråkratene å klør seg en viss plass og skal planlegge. Forstå det den som kan. Ja, det er helt riktig av Vestsidafolk er forbanna. Med stor F. Det er i denne sammenhengen jeg spør om byråkratiet har tatt overhånd i Porsgrunn. Et av mine mange spørsmål, er om det er andre regler for kommunen enn det er for oss vanlige innbyggere. Det kan virke slik. Jeg lurer på om byråkratene i Porsgrunn har oversikt over hva de driver med? Det virker ikke slik. Vi kan bruke Tørmo som eksempel. Hadde kommunen hatt oversikt og vært seg sitt ansvar bevist ville de vedlikeholdt kapellet. Slik vi andre må gjøre med våre eiendommer. Hva er forskjellen på oss vanlige innbyggere, og kommunen? Porsgrunn definerer seg som ” Framtidens by”. En by hvor vi skal trives å kose oss. Vi skal kunne gå, sykle og ferdes trykt over alt. Kort fortalt skal det være trivsel og hygge hvor vi snur oss. Er det slik? Jeg skal være den første til å si at Porsgrunn er fin. Men det er en del ting som trekker ned. Ting som har blitt neglisjert. Tørmo er ett eksempel, PP-krysset et annet. Jeg vil avslutte med å be kommunen om å få hendene opp av lomma. Begynn med å gjøre det dere er ansatt for å gjøre.
Ragnar Eilif Pedersen.

En fremtid i krise?

Vil også Norge gli inn i finanskrisen? Dersom høyresiden vinner det neste stortingsvalget, er det ikke mye som motsier det.
Det vi opplevde 22.juli, og handlingene til gjerningsmannen er handlinger utført av èn mann, men meninger som deles av langt fler enn vi tror. Det er skremmende og utfordrende å vite at vi i Norge også nå kan være i ferd med å la oss bite av «høyre-basillen» som inkluderer økt fremmedfrykt og utrygghet for oss dødelige. Det er 453 dager igjen til valget, og mediene oppfører seg som om Høyre allerede har makten.
Hverken FRP eller Høyre er et godt alternativ til å redde Norge fra fremtidige finansielle kriser. Et eksempel på dette er da det var høy arbeidsledighet og fattigdom i Tyskland, og Hitler ga folket et håp om en god fremtid med militærjobber og makt. Vel, vi vet jo alle hvordan det senere gikk.
Vi i Norge har det godt med offentlige sykehus, skoler og andre tjenester. I Michael Moore sin film «Sicko» ble til og med Norge unnlatt å være med i filmen, ettersom han var redd ingen ville tro på at Norge er så bra som det er. Vi kan ikke la høyresiden i politikken ødelegge fremtiden og vårt kjære land.
I vårt naboland Sverige, er nesten 50 % av skolene private, og tallene på hvem som dropper ut før fullført niende klasse er skremmende høye. Vil dette kunne skje med Norge? Dersom den rødgrønne regjeringen vinner stortingsvalget; Neppe.

Jeg vil stemme for en rødgrønn regjering; Vi VET det fungerer…

Måke plage i jerbanegata 11 i porsgrunn hos shell.

Noen må gjøre noe,da flere måker trives hos shell,men på denne tiden av året får di barn som di vil beskytte,men når slikt går utover oss mennesker må noe faktisk gjøres!

En bekjent av meg vil ikke gå ut fra sin leilighet,da hun blir angrepet hver gang hun forsøker og gå ut,slikt kan vi ikke ha det!

Vekst i Grenland (ViG) og den dystre stemning

Det er lett å forstå ViG sjefens frustrasjon og markedssjefens resignasjon dagen der på. Det kollektive eierskapet kommunene utøver her i Grenland bærer preg av lite samhandling, svak vilje til å satse og kanskje vel mye symbolpolitikk, fremfor et konstruktivt eierskap. Jeg tror dessverre svært mange politikere og alt for mange skattebetalere opplever at ViG ikke leverer det man forventer og faktisk burde kunne kreve. ViG har holdt det gående i vel 20 år og forbindes i alt for stor grad med mangel på tydelige resultater. ViG er ikke bare et navn, det er jo et ambisiøst mål i seg selv, da forventer alle at man skal se nettopp vekst. Det er selvsagt ikke rettferdig å klandre ViG for manglende vekst alene, det er tross alt kun vel 5 årsverk i selskapet, og budsjettet i forhold til mulige oppgavene og mål, er i det store ikke veldig mye penger… At en lokaliseringssak av kontoret og ønske om å tilhøre et fellesskap med NHO, Innovasjon Norge og Etablererkontoret, skal utløse så tydelig frustrasjon er et stort tankekors. Er visjonen og handlekraften til ViG og eierne virkelig avhengig av at de sitter under samme tak ? Jeg tror ikke det, men det ville nok vært fordeler også. Er årsaken til manglende tydelighet og resultater fra ViG at de ikke sitter under samme tak – det tror ikke jeg.
ViG må hele tiden være innovative, kreative og skapende, for å få til dette må organisasjonen også være vital. Blir den det når det langt på vei er de samme personene som sitter i sine stillinger i lange perioder ? Jeg tror ikke det. I denne sammenheng kan faktisk en samlokalisering med andre veldig stabile organisasjoner, like mye være ytterligere fundamentering av fastgrodde strukturer. Jobbskifte, rullering på oppgaver og ansvar, og ikke minst nye ”koster” er viktig i alle organisasjoner og spesielt i en virksomhet som krever så mye omstillingsfokus og kreativ tenkning som ViG må stå for. Kanskje burde alle toppstillingene i ViG vært utlyst på åremål, for på den måten å legge ekstra press på ledelsens kreative kraft ?
Mange mener at ViG mest huskes for en dårlig film, og en bra, men tilnærmet ukjent film. En uheldig innblanding i Porsgrunn Porselen og ellers for mye utydelighet med mange fine visjoner uten kraft. Øl-skjenkingene i Oslo var dessverre ingen suksess, men det var et jordnært og spennende tiltak. Ytterligheten ved nå å arrangere samling på selve Shippingklubben, blir av mange sett på et symbol for at man har mistet fotfeste. Det er vel ingen tvil om at selve tiltaket, å samle potensielle investorer og næringseiere, var et bra grep – men hvorfor på Vika og denne fornemme bygningen? Det er faktisk mulig å samle sterke, gode og sunne krefter for oppmerksomhet og gjensidig informasjon, uten at man oppsøker en av de historisk mest ”pompøse” lokalene i Norge. Det skaper lett avstand og var neppe det lureste grepet ViG kunne gjøre, selv om intensjonen var aldri så god. Jordnærhet, kreativitet og mangfold etableres lettere i mer nøytrale omgivelser, og jeg tror det er nettopp dette vi best identifiseres med her i Grenland.
En av de store ankerpunktene til Grenlandskommunene bør være hvordan ViG blant annet utøver sin markedsføring, og eierne skal selvsagt sette premissene. At markedssjefen ikke kan leve med dette er litt merkelig, og det er da helt riktig av henne å si opp sin stilling. De samarbeidende kommunene bak ViG blir altså kritisert for å utøve sitt eierskap, samtidig som de vel påstås å styre i feil retning, på feil måte og egentlig ikke samarbeide og styre riktig vei. Dette er det nok dessverre mye riktig i, for engasjementet fra eier synes ikke å være samlende og godt nok.
Vi bør nok stille oss noen spørsmål; Er det mer som skiller enn som samler alle Grenlandskommunene ? Er målene i de forskjellige bystyrene samsvarende og forenelige? Er ViG da et riktig instrument for den enkelte kommunes mål ?
For oss i Porsgrunn kommune tror jeg avstanden til Skien er lenger enn langt satt opp mot vår nabokommune i sør – Bamble. Er ikke ofte jeg er 100% enig med Ole Henrik Lia (AP) – men innspillet hans om samarbeid sørover er gode tanker. Bamble og Porsgrunn har flere fellesnevnere som havnepolitikk, typiske industrikommuner, og sammenfallende utfordringer i samferdsel – for å nevne noe. Meg bekjent, eksisterer det ikke et ”storebror – lillebror” kompleks heller, så plattformen for et godt og fruktbart samarbeid med felles fokus burde ligge vel tilrette. Siden man i Skien i tillegg gir uttrykk for at de står best alene, da forvitrer vel stadig grunnlaget for et samarbeid via ViG også ? Så kanskje vi bør tenke helt nytt, kun se mot sør for å etablere et litt mer begrenset, men bedre interkommunalt samarbeid med en kommune som er lik oss og til og med liker oss ? Erik Bystrøm (Høyre) tenker jo også de samme tankene, men går kanskje litt raskt frem med en storkommune. Uansett, Bystrøm tenker høyt og fornuftig slik jeg ser det og da må vi ta tak i disse positive tankene og snakke om de. Før man må gjøre drastiske grep bør det interkommunale samarbeidet være maksimert, så det er fortsatt en lang vei å gå og mye positiv synergi å ta ut . Alle ser ut til å ha en felles forståelse av hva som forener Bamble og Porsgrunn, så det må da være en god ting å bygge på ?
ViG har jo en lang historie og begynte vel med suksess. KN Union, som vel var forløperen, fikk virkelig satt Grenland på kartet. Mener de la grunnlaget for en oppfatning av Grenland som et kreativt, jordnært og grønnere sted, og i tillegg fikk liv i og verdien opp på vår kystlinje og vakre skjærgård. Dette er også likheter med Bamble vi i Porsgrunn trekker positive veksler av, så det er vel da kanskje på tide å etablere et nytt interkommunalt selskap med fokus på det som faktisk gjør oss like? Er jo mye lettere å diskutere med litt færre positive folk, som har like utfordringer og kanskje de samme mål.
By og Nærmiljøpartiet
Jan Erik Parr
Styreleder

Hvor er fokuset på myke trafikanter, i PP-Krysset?

Åpent brev til:
Fylkesordfører, Terje Riis – Johansen.
Statens Vegvesen Skien.

Jeg sendte mail til, Fylkesordfører og Statens Vegvesen den, 21.03.2012. Jeg rettet her oppmerksomheten på problemene i PP-krysset. Jeg skal ikke her gjenta innholdet. Det jeg hadde forventet meg var et svar. Det har ikke skjedd. Jeg vil vite hvor saken står når det gjelder sikkerheten for myke trafikanter på Vestsiden og da spesielt i PP – krysset. Utgangspunktet for dette spørsmålet er forskriftene i Trafikksikkerhetsplan for Telemark 2010 – 2013, som er en videreføring av Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark 2007 – 2009. Der står det at Fylkeskommunen etter § 40 a, i Vegtrafikkloven har ansvar for å fremme trafikksikkerhet. Sitat: ” Fylkeskommunen har etter § 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket”. Sitat slutt. På Vestsiden har vi flere problemområder når det gjelder trafikk. Det ene er Heigata. Der er det utbedringer på gang. Men det må ikke glemmes fortau! Det andre området er PP-krysset. Det blir stadig mer trafikk i området på Vestsiden. Stadig flere som går og sykler. Biltrafikken øker også. Dette henger vel sammen med den utviklingen som finner sted. Det flytter flere mennesker hit. Situasjonen i dag er veldig vanskelig for mange for å ta seg over fra den ene siden til den andre. Det er mange som er dårlig til bens. Det kan fortone seg som en risikosport til sine tider når man skal krysse gaten. Vi kan takke lyskrysset litt lenger opp for at vi får et pusterom fra tid til annen. Hadde det ikke vært for den hjelpen, hadde problemet vært ennå større. Det er viktig å forebygge å redusere ulykker og risiko. Myke trafikanter har en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadet enn de som kjører bil. Eldre fotgjengere og barn er særlig utsatt. Det satses som et nasjonalt mål at 80 % av barn og unge skal sykle eller gå fra og til skolen. ( I dag er det ca. 60 %). Det er et faktum at de fleste sykkel og fotgjengerulykker skjer ved kryssing av veg. Den demokratiske utviklingen fører til at folk lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Eldre har på landsbasis flere skadde, og drepte enn deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75 års alderen. Det er særlig fotgjengere over 75 år som er utsatt for alvorlige ulykker. Derfor er det litt underlig at det nærmest tyder på en ansvars – fraskrivelse når det gjelder trafikale tiltak i PP-krysset. Jeg mener det er feil å bedre fremkommeligheten for bilene på bekostning av de myke trafikantene. Bedre fremkommelighet for bilene fører i de aller fleste tilfeller til at biltrafikken øker. At fremkommeligheten for de myke trafikantene blir vanskeligere er et resultat av dette. Unnfallenhet er et uttrykk for kortsiktig tenking, eller kanskje mangel på det!
Det er ikke av ny dato at myke trafikanter blir stemoderlig behandlet. I 1970 begynte man å tenke på dette. I Nederland ble det såkalte woonerf ( beboelig gate) planleggingsprinsippet utviklet. Prinsippet går ut på i større grad å integrere biler og mennesker på samme areal i boliggater og utforme gatene slik at biltrafikken beveger seg langsomt og på de myke trafikanters premisser. Flere europeiske land, især Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Spania og England har i løpet av slutten på 1990-tallet og starten på 2000 tallet også begynt å bruke dette prinsippet i byområder med mye trafikk. Derfor må nå fylket og kommunen være seg sitt ansvar bevist. Det må settes opp trafikklys i PP-krysset så fort som mulig. Som det er nevnt tidligere er stor trafikk av voksne og barn på Vestsiden. Spesielt gjelder sikkerheten barna og de eldre. Begge deler er sterkt økene. Derfor mener jeg at det så raskt som mulig settes opp lys i krysset. Kan man også finne på tiltak for å redusere biltrafikken, særlig tungtransporten, ville ingenting være bedre enn det.

Ragnar Eilif Pedersen
Nestleder Vestsiden Fellesskap.

Har avisa noen fremtid i dette hjemmet her ute i øygarden?

Mars, måneden som står i håpets tegn. Måneden som gir en lyst uten mer å gå innpå dette. Måneden med regninger som laver ned eller fremvises på skjermen i altfor stor grad. Veiavgiften, eiendoms-avgiften og avisa som skal betales for å nevne noen.

Er faktisk iferd med å vurdere om hvorvidt jeg skal kvitte meg med papiravisutgaven med alt det som står der eller ikke står der. Har vel kommet til det faktum at jeg blir ikke klokere eller mer opplyst av å lese denne hver morgen. Jeg får “ lissom ikke den store WOW “ effekten av den, som det nå heter på godt norsk.

Selvsagt er det greit å få med seg Mellingens filosofier og vurderinger, Nina Thoners synspunkter på såkalt norsk TV humor presentert av de to store “rikskanaljene,” en fin observasjon synes nå jeg og som jeg kjenner meg igjen i. Mens artikler som miljonæren som ble “ fattig “ og må klare seg med bare 23 tusen kroner netto pr. mnd., og som sitter på en eiendom verdt ca 20 mill for ikke å ta for hardt i, som han egentlig ikke vil ha, fenger ikke meg i noe særskilt grad. Men jeg ønsker ham og hans familie alt godt.
Derimot intervjuet med læreren i dagens avis hvor han nærmest intervjuer seg selv, er en “høydare” og svært så fornuftig, lærer(ik) og morsom. Eller Bjørner som blir skutt i tilfelle den kan ta livet av noen “sauer” litt senere på året. ( Jeg kjenner faktisk en som vi burde fengsle, for jeg tror han kan komme til å gjøre et lovbrudd før eller senere ).
Men er dette nok til at jeg skal fortsette med avisa? Vel diskusjonen går varmt her oppe i “hove” som enkelte sier og neimen om jeg vet hva utfallet blir. Konklusjonen må foreligge før den 10nde i neste, for ellers får jeg purring.

Øvrige “nyheter” får jeg allikevel med meg uten at jeg må hente avisa i postkassa. Den som er fyllt opp av avisa og alle innleggene hver morgen, ja de løse innleggene som jeg faktisk har reservert meg mot. Apro pos innlegg, mange er fine, gode, men avstedkommer de noe? Som denne for eksempel?
Den ene cella der oppe går på trinser i denne stund og akkurat nå, heller den mot nei til det meste. Det eneste savnet vil vel bli at vi går glipp av horoskopet hver morgen, slik at vi da ikke ser hva dagen vil bringe.

misbruk av nav midler

Hviser til en del avis oppslag om misbruk av felles kassa.Dette er selvfølgelig en uting,men hva med dem som kommer inn under her,som ikke har gjort dette med vilje.Jeg tenker da på alle skjemaer,kort,og saksbehanlings tid,er nav klar over vanskelig dette er for vanlig folk? Er det ikke en del saksbehandlings feil evt saksbehandlerer som tolker regler forskjellig?Hvis det er så mange som får feil utbetaling.Jeg lurer stadig på hvor mye av feilen ligger hos nav.Når saksbehandler gjør feil får de noe form for avik? eller er det kun den stakkars brukeren som får all skyld,og blir krimenell.Når du kommer til Nav enten pga sykdomm,eller arbeidsledig så må nav ha ett system som brukeren skjønner og ikke minst ha tid å forklare hva slags rettigheter brukeren har.Det er veldig mye fokusering på hvor mange som er uførtrygde,hva med å finne ut hvorfor folke blir mer sjuke nå enn før,når vi lever lengre og det stadig blir flere eldre.Personlig er jeg veldig skuffa over nav,syns det er vanskelig bare med reise regninger til og fra sjukhus.En liten ting til hva med folkeskikk og vise litt empati for de som kommer i den situasjon.Jeg misunner ingen som er sjuke evt ikke kan jobbe,som samtidig må ha kontakt med nav det er lotteri spill i det sosiale liv

Selvfølgelig er dette et av verdens beste land å bo i.

“This is a land of milk and honey,
at least for those who has plenty of money!”
Selvfølgelig er dette et av verdens beste land å bo i. Dermed kan det vel ikke bety at vi skal nesegrus bifalle alt og alle og ikke se feil og mangler som kan rettes opp, eller hva? Har vi glemt at vi betaler for det også? Gjennom skatter og ikke minst rettferdige og urettferdige avgifter. Har du kjøpt ei skjorte og betalt i dyre dommer for den, må du kunne forvente kvalitet. Kvalitet på ytelser i dagens Norge er dessverre blitt dårligere.

Skal vi altså utelate yttringer av mishag over hvordan ting blir gjort? Ledere til eksempel som vil dra sydover å bli borte en god stund, mens det rakner i det en er satt til å styre og til en årslønn på 2 mill. Kompetansen er tydeligvis ikke tilstrekkelig verken hos vedkommende ei heller hos de som satte vedkommende i den situasjonen / stillingen.

Landet har aldri hatt så store inntekter som nå, ( per capita ), med omtrent samme antall mennesker nå som for lang tid tilbake. Koster hvert menneske mer i dagens kroneverdi? Utgiftene til landet har også økt, men ikke i den målestokk at vi ikke skal ha råd til noe som helst. I femtiåra hadde vi gjeld, men vi hadde med klokskap råd til mye og til det beste for landet. Hvorfor skal barnehager, skoler og sykehus sentraliseres og bli så store enheter at en ikke lenger har oversikt. En river skoler og bygger nye og større mer sentralt. Småfolket, ungene, blir rykket opp med rota og skysset ut i mørket og kulda tidlig om morgenen på en lang ferd i buss på dårlige veier. Noen unger må gå langs mørke veier uten fortau før de kan sette seg på en dyr buss for å nå skolen.

Akutthjelp / krisehjelp blir ikke lenger tatt på dagen, neida, opp til 4 – 5 dager tar det. En skjærer ned på bemanning og nyutdannete sykepleiere får ikke arbeid. Hvor er logikken i dette? En må spare sies det. Har vi altså ikke råd til å ta oss av de syke i vårt samfunn?
Før skulle vi ikke ha noen private sykehus, offentligheten skulle kunne ordne opp. Arbeidsformidling var en offentlig oppgave. Nå er det privateide foretak som skor seg på folks arbeidsløshet. Hva mener LO og hva gjør dem? Hva gjør LO for de gamle LO medlemmene som faktisk ennå betaler medlemsskapskontingent? Hvor blir det av etterslepet til pensjonistene, som ble lovet for mange år siden? Hva har LO gjort av innsats for at de gamle skal få det som de rettmessig har blitt lovet og har krav på?

For en del år siden nevnte myndighetene at nå skulle det desentraliseres, skaffe nye arbeidsplasser i grissgrente strøk. Med hjelp av data ville alt bli mye enklere og bedre. Har det blitt bedre? Snarere tvert imot. Arbeidsplasser legges ned. I alle fall i grissgrendte strøk eller på utsatte steder som meteriologene har for vane å si. Sykehus legges ned, mot normalt, eller mot befolkningens vilje. Det har faktisk blitt normalen. Og hvis du protesterer sier ministeren at; “ du vet ikke hva du snakker om.” Uvær kommer og går, veier blir ikke vedlikeholdt godt nok. En diskuterer hvorvidt folket som er avhengig av disse sammenbrutte veiene, skal tvangsflyttes. Det er billigere å flytte beboerne enn å bygge ny vei.

Politiet har blitt omdirigert, sentralisert og mistet sin kontakt med befolkningen. I by og land føler en seg utrygg etter mørkes frembrudd. En tomanns patrulje i bil skal ta seg av 120.000 mennesker i en radius på ca 1 mil natt til annen nyttårsdag. Bor du i et grissgrendt strøk, og det gjør de fleste, kan du regne med å ikke se noe politi på noen måneder.
Men denne befolkningen vet tydeligvis ikke sitt eget beste, det gjør derimot ministrene som har glemt hvor de kommer fra og resten av dem som sitter i Oslo og bestemmer. Leser de aviser? Jo det gjør dem, de får sogar betaling for det. Men hovedstadavisene vet ikke hvor skoene trykker der ute.

Bankene tjener penger som hakka møkk i dag og vi er faktisk helt avhengig av dem. Det vet de og utnytter dette til siste trevl. En kan jo bytte bank sier en vittig sjel, i fall du ikke er fornøyd. Til hvor, de er jo alle like og rike. I forrige bank og økonomikrise fikk Norges største bank krisehjelp. Nå går denne banken med et fantastisk overskudd og har ingen intensjoner om å betale tilbake gaven fra det norske folk. Denne banken vil ikke en gang sette ned boligrenta etter at Den Norske Bank satte ned styringsrenta. Finnes ikke noe annet ord for det enn grådighet.
For en gangs skyld er jeg enig med forsikringsselskapene som hevder de vil søke regress hos kommuner som har tillatt husbygging på usikker grunn. Skulle bare mangle. Kommunene har blitt grådige og er under press av rike byggherrrer. Men det går til syvende og sist utover folket. Prioriteringene hos mange kommuner må en kunne sette spørsmålstegn ved. Vi må ha kultur sies det, over hele landet. Og kultur blir det, om ikke mye annet. To hundre millioner for et kulturbygg er viktigere enn 50 millioner som mangler til å vedlikeholde eksisterende veinett. En kan ikke sette dette opp mot hverandre får en til svar. Ikke det? Er det ikke snakk om inntekter og utgifter i kommunen som i en hvilken-som-helst familie?

Infrastruktur er viktig. Dobbeltspor til Grenland ble det lovet her om dagen, Flott, men det er jo ikke vedtatt av stortinget ennå. Dobbeltspor overalt sier jeg, vi har råd til det og burde gjøre det. Mer folk i arbeid. Firespors vei fra Oslo til Trondheim, videre til Tromsø, over heiå til Stavanger og Bergen også. Skulle bare mangle.
Hva produserer vi her i landet i dag? I alle fall fisk, ja laks da. Iflg reklamen, som en jo ikke kan forskåne seg fra. Der viser de at det produseres laks / fisk over en lav sko. Oppdrettsørret derimot får en ikke lov til å slakte, den kan rømme underveis sier fiskeriministeren. Over ett hundre meter med land til nærmeste vann skal denne ørretten kunne være istand til å rømme. Og det sier bl.a. en oppdrettseier av laks, altså en konkurrent og fiskeriminister.
Vi produserer olje selvfølgelig, men ‘det drives det ingen reklame for eller nevnes nevnverdig. Ikke gassen heller. Skaper vi noe annet da?

Mange gamle sliter, Gud-skje-lov at det ikke har vært kaldt til nå i vinter. Eierene av strøm og nett er desto mer oppglødd på å tjene mer. Vi har råd til å sette ned prisen på vårt arvesølv, til det beste for befolkningen og samtidig sette en absolutt makspris som ikke er for høy. En kaller det regulering. Hvorfor skal vi ikke kunne regulere denne som alt annet, når de regulerer vannbassengene eller vannreservoarene som noen ynder å kalle det? Den største eieren er statskraft, altså staten, og de regulerer jo en del..
Hva med den næringen vi trenger mest, maten? Matvarekjedene regulerer både hva vi skal spise og prisen og varesortimentet er kjedelig. Sunne varer er dyrest. Er det logisk? Ja for matvarekjedene er det det. “A poor man cannot live by bread alone.” Det daglige brød har krympet i størrelse. Dessverre har ikke prisene det.

Pst…Skal jeg fortelle deg en offentlig statshemmelighet? Da får jeg kanskje lønnspålegg i millionklassen hvis det skulle lekke?

Hvor går vi egentlig…….

Vennlig hilsen,
Ivar Dahl Larsen, 3950 Brevik.

Er posten grådige, kjeltringer,

eller bare bevisst sendrektige. I år 2011 skulle det ikke være mulig å bruke over en uke på å betale tilbake pengene til en avsender i et oppkravs tilfelle. Jeg etterlyser fremdeles mine penger hvor
mottaker hentet sin pakke på fredag for en uke siden. Et tastetrykk eventuelt noen få fler og dette kunne vært gjort iløpet av maks 2 dager.
Skal posten tjene penger på rentene? Er det grunnen?
De tar selvsagt betalt for porto og tjenesten, så skal de også sitte på pengene i, til nå, ti dager. Pakka ble avhentet om ettermiddagen fredag den 4. November utenfor Bergen. I dag skriver vi mandag den 14nde November, og fremdeles er det ikke ankommet noen penger på konto.
Det ble klaget via e-mail, fikk promte svar og spørsmål om detaljene rundt dette, sist fredag ettermiddag.
Ennå inget svar, null kroner på konto. Spørsmål som naturlig dukker opp, har de lov til dette? Må en gå til anmeldelse for et mulig tyveri? Når en henvender seg til post personalet, sier de at dette tar normalt en uke og eventuelt mer. De ser ikke en gang ut til å reagere på dette. Har de blitt roboter? Er det hjernevasking av postpersonalet eller er de ikke istand til å se at dette er utenfor rimlighetens grenser? Vi snakker ikke om bare en hundrelapp!
Dette er for dårlig! Hvis dette er en generell prosedyre hos posten, hva tjener dem ikke da på alle disse postoppkravforsendelsene og rentene i forbindelse med dem? Det er kanskje stor grunn til å spørre og ikke minst undersøke hvorvidt dette er en bevisst handling fra posten sin side. Mye kan tyde på det utfra hva postpersonalet tydeligvis er vandt til. Transporten av pakka tok jo bare fire ( 4 ) dager.
Ivar Dahl Larsen, Brevik.

Arbeider skift- og turnusarbeidere seg til fattigdom?

Er det slik at skift og turnusarbeidere arbeider seg til fattigdom – som pensjonister? Dette er et kraftig underkommunisert tema, som bør tas opp på et brett plan for å unngå nettopp det.

Nytt pensjonssystem
Vi har fått et nytt pensjonssystem som i det store og hele er laget av og for de høyt utdannede og rike – med lette jobber, og som lettere kan stå lengre i arbeid enn hva andre yrkesgrupper gjør.

De som er i yrker som lettere kan stå lenge i arbeidslivet har dermed fått et pensjonssystem for seg og sine, og som gjør at de kan opparbeide deg fete pensjoner. Arbeidstakere – hovedsaklig i yrker grupper med midlere/ lavere lønn og utdanning fra før av – presses derimot ut av arbeidslivet i stort mon. Av hvem? Jo, nettopp av markedsliberalistiske politikere (høyrepolitikk) og de med høyere utdanning/ rike, som presser disse arbeidstakerne over på samfunnets velferdsordninger. Eldre arbeidstakere defineres til at de er ikke ”lønnsomme” nok, og koster for mye. Det offentlige trolig er verstingen med å presse eldre og syke arbeidstakere over på samfunnets støtteordninger.

Økes alderen for opptjening av pensjon?
Politikere snakker i dag om å innføre et system hvor det skal være mulig å opptjene pensjonspoeng til man fyller 75 år – altså en ytterligere mulighet til å forbedre pensjoner for de høyt utdannede og rike.
Hvem snakker om skift og turnusarbeidere, og tilrettelegging for at de skal kunne stå lengre i arbeidslivet? Det handler først og fremst om å innføre helsefremmende tiltak både på arbeidsplassen – og på fritiden for de som arbeider på ubekvemme tidspunkt! Det handler også om å pålegge arbeidsgivere å gi opplæring og kunnskap om konsekvenser ved skift og turnusarbeid ovenfor de som begynner i slikt arbeid, eller å gi tilsvarende kunnskap til de som planlegger å begynne i slike yrker (skoleverket).

Tidlig slutt i arbeidslivet
Statistisk slutter arbeidstakere i arbeidslivet i Norge når de er ca 59-60 år gamle. Når politikerne planla Folketrygden som ble innført i 1967, var det under forutsetning at pensjonsalderen skulle være 70 år, med adgang til å gå av ved fylte 67 år – under forutsetning at man fylte Folketrygdens krav til opptjening. Tallene viser at arbeidstakere – enten som at de er utslitt, eller har fått dårlig helse (som kan ha en sammenheng med at man er utslitt) – i snitt slutter i arbeidslivet før den aldersgrensen som myndighetene har satt for pensjoneringsalder.
Dette har store konsekvenser for våre velferds-, uføre- og pensjonsordninger, og for skatte- og avgiftsnivået vi har her i landet.

Skift og turnusarbeidere kommer dårligst ut
Statistisk viser det seg at arbeidstakere på skift og turnusordninger ikke holder ut i arbeidslivet lengre enn i snitt til 55-56 år. Dagsavisen presenterte en undersøkelse for noen år siden som viste at helsearbeidere var utslitt i snitt når de er 53 år – i Oslo viste undersøkelsen at gjennomsnittelig fratreden fra arbeidslivet var 52 år.

Gitt at situasjonen vedvarer at enkelte arbeidstakergrupper – vil fortsette med å være slik at mange arbeidstakere er utslitte fra ca fylte 52 år, og gitt at adgangen til å opparbeide seg pensjonspoeng heves til man er 75 år, så vil angjeldende arbeidstakere kunne miste opptil 23 år med pensjonsopptjening i forhold til yrker tilpasset de med høyere utdanning og de rike. Det kan bety store økonomiske tap på fremtidige pensjoner, og et graverende system som vil kunne øke forskjellene i samfunnet – også i pensjonisttilværelsen.
Det alvorligste kan være; Denne utviklingen kan bety at skift og turnusarbeidere blir fremtidens nye fattigdomsklasse!!!

Helsedumping
Skift- og turnusarbeid er pr definisjon forbundet med store helsemessige risikoer i form av overrepresentasjon på statistikker over kortere levealder, hjerte og karsykdommer, kreft, forplantningsskader, depresjoner, livstilssykdommer osv.

Samfunnsutviklingen går i retning av at flere og flere jobber på ubekvemme arbeidstider. Det skjer som en følge av flere mer eller mindre døgnåpne butikker, stadig mer renhold osv flyttes over på nattarbeid, mer og mer transporttjenester flyttes til nattid, og at innen bygg- og anleggsbransjen er etterspørselen m.fl. Det betyr at markedsliberalistene sørger for at stadig flere arbeidstakere – fortsatt i yrker som normalt rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt – settes over på arbeidstider med stor helsemessig risiko! Hvorfor tar ikke politikerne sterkere styring over denne utviklingen?

Manglende tilrettelegging for å forebygge helsedumping
Stortinget har bestemt at den lengste tillatte arbeidsdagen for en arbeidstaker skal være på 9 timer – dvs det som ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Kanskje er inntil 9 timers dagsverk for lange arbeidsdager for skift og turnusarbeidere – siden skift- og turnusarbeidere i snitt ikke holder ut lengre enn til 55-56 år i arbeidslivet?

LO fremmet krav om 6 timers arbeidsdag allerede i 1931 – kanskje er det en mer tilpasset arbeidstid pr døgn for skift og turnusarbeidere – gitt at helse og det å stå lengre i arbeidslivet er viktig?
Kanskje skift- og turnusarbeidere vil bli bedre rustet til å møte det nye pensjonssystemet dersom 6 timers arbeidsdag – fremfor å tre ut av arbeidslivet opp til 23 år tidligere enn det politikere tenker seg.

Billigere å støte ut eldre arbeidstakere, enn å forebygge/ beholde
Nylig kunne vi lese at NSB sparker enn konduktør etter 39 års tjeneste. Vedkommende konduktør hadde fått utslitt kroppen ved å tjenestegjøre i tog på foreldet og dårlig banestrekninger med de kroppslige belastninger det medfører å jobbe på bevegelig underlag i høye hastigheter. Slik behandler NSB sine ansatte – og det til tross for at bedriften har underskrevet intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Denne konduktøren ønsket en tilrettelegging for fortsatt å kunne bli i bedriften.

Markedsliberalistene benytter seg altså av en ”bruk og kast-personalpolitikk” i den hensikt å gi AS NSB og staten økte fortjenester – som generer høyere lederlønninger, bonuser, sluttpakker og andre frynsegoder. Arbeidstakere må betale prisen gjennom å miste jobben sin, miste opparbeidelse av pensjonsrettigheter osv!

Saken til den nevne konduktøren er fremmet for domstolene med påstand om uriktig oppsigelse.

Det mest skremmende ved dagens utvikling, er at markedsliberalistene ensidig virker til bare å være opptatt av at yrkene til høyutdanningsgruppene skal få muligheter til opptjene pensjonspoeng til 75 år, mens lite eller ingenting gjøres for å tilrettelegge for at arbeidstakere i andre yrkesgrupper – deriblant skift og turnusordninger – skal kunne stå i jobb lengre og få opptjene pensjonspoeng lengre.

Hvem skal man forlange at virksomheter tilrettelegger for helsefremmende arbeidsplasser, og et inkluderende arbeidsliv – dersom det offentlige ikke er i stand til det?

IA-avtalen virker ikke for de som ordningen er ment for
I 2001 (03.10) fikk vi innført en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), hvor hensikten er å få ned sykefraværet, få flere med midlertidig/ varig nedsatt arbeidsevne ut i arbeidslivet, og øke den reelle pensjonsalderen (fra 59-60 år). Denne reformen ble inngått mellom offentlige myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Denne reformen er i praksis blitt slik at det handler nesten utelukkende om å få ned sykefraværet og virksomhetenes utgifter knyttet til det. Min påstand er at IA-avtalen generelt ikke er noe bidrag for å hjelpe utsatte grupper til verken å stå lengre i arbeidslivet eller til å opptjene pensjonspoeng, hvor dette med å stå lengre i arbeidslivet er en viktig forutsetning for hva slags pensjon man får utbetalt i nytt pensjonssystem.

EU knuser arbeidslivet
En ting er at EU driver målrettet fagforeningsknusing, en annen ting er at de ødelegger hele arbeidslivet og samfunnsordninger generelt.

I Hellas ser vi at arbeidstakere får beskåret lønna si med 20 %, kutter pensjoner, kutter sosiale stønadsordninger, sparker offentlige ansatte, vraker ungdommen, og arbeidsledigheten stiger dramatisk. Alt i et desperat forsøk på å redde finanselitens verdier. Hva slags demokrati er dette? Hvordan kan man få landet på fote igjen med en slik politikk – når man egentlig trenger i stimulere til økt kjøpekraft? Det er vel bare i regimer i land vi ikke liker å sammenligne oss med at myndighetene ensidig bare kan gå inn å kutte 20 % i arbeidstakeres lønn på tvers av alle demokratiske beslutningsprosesser! Men det beskriver hvor lite demokratisk EU er, og det viser at arbeidstakere ikke har noen verdi – de blir ikke engang spurt i viktige nasjonale spørsmål.

EØS-avtalen ødelegger norsk arbeidsliv
Norge må godta et hvert direktiv som kommer fra EU – enda vi en gang i tiden ble sagt at ”vi måtte godta EØS-avtalen” – fordi den var så bra. Og hvor vi ble fortalt at vi hadde en reservasjonsrett som vi bare kunne bruke visst det er noe vi ikke liker.

Sannheten og fakta er at det er EU-domstolen/ Efta-domstolen som bestemmer hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge – nettopp gjennom EØS-avtalen! Det betyr fri flyt av kapital (uten kontroll) – ofte med forgreninger til skatteparadiser, fri flyt av arbeidskraft – dvs i sosial dumping, parallelt med at Schengen-avtalen (opphevelsen av grensekontrollen) fremmer fri flyt av kriminalitet.

Norske politikere har fraskrevet seg en hver mulighet til å avstå fra ulike direktiver, som tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet (som antakeligvis vil si stopp/ farvel til alle faste ansettelsesforhold i fremtiden/ 100 % stillinger i fremtiden – spesielt for arbeidstakere i yrker hvor det kreves midlere/ lavere utdanning).

Landsmøtevedtaket i Arbeiderpartiet om å si nei til Postdirektivet, og landsmøtevedtaket til Fellesforbundet (LO) om å si nei til Vikarbyrådirektivet vil være viktige saker å se utfallet av i EU-systemet.

De borgerlige partiene vil forverre arbeidssituasjonen til skift- og turnusarbeidere!
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre vil – om de få makt gjøre situasjonen enda verre for skift- og turnusarbeidere, ved at de vil innføre inntil 13 timers arbeidsdag (uten overtid), og 70 – 75 timers arbeidsuke. I tillegg vil de innføre EUs vikarbyrådirektiv, som vil medføre at fremtidige arbeidstakere ikke får 100 stillinger lengre. I praksis vil det bety en legalisering av de umenneskelige arbeidsforholdene som ble avslørt i tilknytning til "Adecco-saken som vi fikk avslørt tidligere i år.

Fagforeningsknusingen fortsetter
Selskaper, med store internasjonale forgreninger, tar over stadig mer av virksomheters såkalte kjernevirksomhet – også innen det offentlige. Dette er selskaper som ofte har kontoer i skatteparadiser – altså selskaper som opprettet med det formål å demontere og ødelegge samfunnets velferdsordninger.

Norskregistrerte utenlandske selskaper (NUF-selskaper), er en annen måtte å danne et selskap på.
Det er et system som markedsliberalistene har opprettet på sidelinjen av demokratiske vedtatte regler, i den hensikt å drive sosial dumping og undra skatt på – dvs å undergrave velferdssamfunnet på. Man kjenner til at NUF-selskaper er dannet med virksomhet i Polen, og hvor man leier inn folk – eksempelvis fra Romania. På denne måten slipper man å betale skatter, feriepenger og andre sosiale utgifter til ansatte osv. Markedsliberalistene gjør ingenting for å stoppe det tilsynelatende!

Adecco-saken tidligere i år, var en pekepinn på hva slags arbeidsmarked arbeidstakere trolig kan vente seg om ikke Norge kommer seg ut av EØS-avtalen. Dvs 16 til 24 timers arbeidsdager (det kalles å være fleksibel), underbetalt (ikke overtidsbetaling), fryktbasert ledelse (unngå at arbeidstakere organiserer seg, ellers varsler om uverdige arbeidsforhold). Arbeidstiddirektivet fra EU, som er ventet, varsler om at arbeidstakere skal arbeide inntil 75 timers arbeidsuke (samtidig som at mange EU-land har kjempestor arbeidsledighet).

Nye former for fagforeningsknusing
Det er fremkommet opplysninger om at arbeidsgivere har gått så langt at de har brukt løgndetektorer på arbeidstakere når de søker om jobb. Løgndetektorer blir anvendt når arbeidssøkende blir spurt om de er organiserte, eller har til hensikt å organisere seg, eller varsle om uverdige arbeidsforhold (skal være et forhold mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver – ”frihet til å velge” kaller Fremskrittspartiet/ Høyre denne form for arbeidsgiverpolitikk). Det er også en form for fagforeningsknusing.

Fra renholdsbransjen er det opplyst eksempler på hva arbeidsgivers krav om taushet til arbeidstakere kan medføre. Tidligere hadde ansatte et fast tildelt areal som ble rengjort innen det offentlige. Renholdet blir satt ut på anbud, og hvor oppdraget blir privatisert. Etter selskapsloven overføres arbeidstakerne – med tilhørende avtaler over til nytt selskap. Men den avtalen gjelder bare inntil ny er fremforhandlet. Da får de samme arbeidstakerne beskjed om de må rengjøre ”dobbelt så stort areal – på samme arbeidstid”. I tillegg opplever de ofte å måtte jobbe på mer ubekvemme arbeidstider. Godtar ikke arbeidstakeren det – får den ansatte beskjed om å finne seg noe annet å gjøre. Undersøkelser viser arbeidstakerne holder ut i snitt 5 år med slike arbeidsmengder – og under slike arbeidsvilkår. I tillegg til dårligere lønn, får de ansatte dårlige pensjonsordninger. På denne måten tjener eierne grovt med penger, penger som ofte føres ut av landet (fri flyt av kaital)– og kan ende i skatteparadiser.

Kanskje ikke så rart at vi opplever økt offentlig fattigdom når skatte- og avgiftssystemet, samt svart økonomi undergraver hele grunnlaget for velferdssamfunnet?

Poenget er at umenneskelige krav til yteevne, hvilket sliter ut arbeidstakere, og gjør at flere av disse blir tapere vedrørende opparbeidelse av pensjonspoeng. Dvs at alle de befinner seg i yrkesgrupper med skift- og turnusordninger hvor det er stor risiko for at mange av disse vil ende opp som fattige gamle i mangel av opptjente pensjonsrettigheter.
Det viser seg at markedsliberalistene ødelegger en hver form for å kunne ha et solidarisk velfungerende arbeidsliv er min påstand.

Skien kommune varsler nye kutt i barnehagesektoren!

Folkens! Hvis det er en sak som er viktig å støtte opp om, så er det denna. De som jobber i barnehager gjør en fantastisk og utrolig viktig jobb. Og atter en gang så er det de som må skjære ned på bemanning og kvalitet i den jobben de gjør.
Nå må jammen Skien kommunes politikere virkelig gå i seg selv og tenke seg nøye om. Kanskje politikerne nå burde begynne og hospitere i barnehager. Kanskje de da skjønner hvor viktig den plattformen er som alle barna får når de begynner i en barnehage.
De som jobber i barnehagen følger alle barna opp på en utrolig flott måte. Alt fra sosial kompetanse som empati, selvkontroll, selvhevdelse, positive handlinger, lek, glede og humor, til fagområder som matematikk, samfunnsfag, norsk, RLE, gym, musikk, forming og kommunikasjon.
De fanger også opp de barna som kanskje har behov for en tettere oppfølging og som på en eller annen måte sliter i forhold til flere av disse punktene.
Utdannelsen begynner allerede i barnehage. Så de av dere som trur at utdanningen begynner i grunnskolen, tar skammelig feil. Personalet i barnehagen bidrar også med veiledning til foreldre.
Nå er det jammen på tide at politikerne og alle de som tror at barnehagen er et sted hvor barna blir oppbevart mens mamma og pappa er på jobb, får øynene opp for sannheten. Jeg er mektig irritert over at personalet i barnehager ikke får den oppreisning for den fantastiske flotte jobben de gjør for alle dissa barna.
Her burde det ikke kuttes, men heller satses. Vi klarer oss ikke uten barnehager og det fantastiske personalet.
Jeg personlig trodde engang i tiden at barnehager var barnepass, og det fortalte jeg til det som skulle bli min fremtidige kone. Da skal jeg si at det blei fart i sakene. Hun forlangte at jeg rett og slett skulle hospitere en dag i barnehagen hvor hun var pedagogisk leder. Det er jeg henne evig takknemmelig for. Der endret mitt syn seg, og det håper jeg også Skiens politikeres syn gjør. Jeg jobber selv i kommunen og vet og forstår at kutt og justeringer må til innimellom, men å kutte i barnas første fase i livet, er skammelig feil.
Kutter man i barnehager, så vil man få dårlig kvalitet. Senvirkningen vil bli dyrere for kommunen.
Mitt forslag till alle Skiens politikere må bli: ta og hospiter noen dager i barnehager. Og ikke vær der for å leke med barna, men observer og bruk sansene deres til å få litt fornuft inn i denna viktige saken!

Jeg gråter...for førstkommende mandag

Himlen gråter, og jeg er trist
Det er ikke noen vits.
Hvorfor gråter den så ofte her?
Den burde gråte så mye mer,
Et helt annet sted.
Det er mørkt,
og som en sa;
Det er så stille,
er det bra?
Burde det ikke være liv å røre,
men det har vel noe med smil å gjøre.
Og det er det ikke så mye av,
heller ingen å smile til.
Uff, jeg tror jeg trenger, en hvil.

Det er mørkt der ute,
her på vår nordlige halvkule.
Men se, var der ikke et lys
Fnys, – et lys?
Her i mørket?
Ja men se,
Det lever, og beveger seg
opp og ned.
Det er nordlyset det.
Og det er altfor tidlig.
Det er først når sola snur
At vi får se,
lyspunkter på himmelen.
Eller er det det?