Viser arkivet for stikkord kystkultur

Hva er verdien av et øysamfunn?

Alle som var til stede i utvalgsmøtet for Barn, unge og kultur i bystyresalen i Porsgrunn rådhus den 28. oktober, fikk høre at skolestruktursaken i Porsgrunn er en vanskelig og vond sak for våre politikere. Det er aldri lett å skulle prioritere, og som det ble sagt fra talestolen, så vil det alltid være noen som føler at de mister noe når politiske vedtak får konsekvenser for deres barn og deres nærmiljø. Det som ble vedtatt i utvalget i går handlet etter mitt skjønn i liten grad om skolestruktur, og i større grad om sentralisering? Det er kanskje resultat av en ønsket utvikling hos flertallet av våre lokalpolitikere, men er det en klok strategi?
For befolkningen på Sandøya, så er skolen virkelig ”lokomotivet” i nærmiljøet. Skolen har vært en avgjørende faktor for innflytta barnefamilier som har etablert seg på øya de siste 10-20 årene. Fritidsaktiviteter for både barn og voksne er knyttet til skolen og skolen er et naturlig samlingssted gjennom hele året. På 17. mai kommer musikkorpset fra Brevik over med ferja, og leder an skolebarna, familien deres, venner, naboer og den eldre garde i et tog som ender opp på skolen. Med påfølgende taler, kaffe og kaker, pølser og is og leker for barna. Dette handler om tilknytning til nærmiljøet og samhold i lokalsamfunnet. Tradisjoner som dette ønsker vi å bevare, og vi ser at skolen er en nøkkelfaktor. Derfor handler skolestruktursaken for innbyggerne på Sandøya, om så mye, mye mer enn skole. Det finnes tallrike eksempler langs kysten på at skolenedleggelse har ført til avfolking. Og det bidrar i hvertfall ikke til tilflytting!
Er ikke politikerne i Porsgrunn klar over hvilken unik mulighet en har til å nettopp trekke til seg innflyttere ved å kunne tilby helsårsbosetting på en øy med skole i kommunen? Hvor mange tilsvarende plasser finnes det i kommunene i Sør-Norge? Nærhet til jobbmuligheter i Grenland, kort reiseavstand til Oslo, flyplass på Torp, båt til Sverige og Danmark i nabofylket – alt dette kombinert med muligheten til å bo i skjærgården! Dere kan selge ”Himmelblå” på det sentrale Østland! Det er unikt, og det ser i hvert fall alle vi som har reist rundt og lett etter vårt ”paradis” – stedet vi ønsket å bosette oss, da vi besluttet å forlate storbyen. Hvordan går det an å klage over nedgang i befolkningstall i kommunen, og ikke se på hva som har vært grunnen til at noen velger nettopp Porsgrunn som sin nye hjemkommune? Det er helt ubegripelig. Og når en da velger å legge ned skolen på Sandøya, i Bjørkedalen og i Bergsbygda, så sier kommunepolitikerne at de vil ha mindre av det som trekker folk til kommunen. Dere tror vel ikke at folk som bor i Oslo uten tilknytning til Grenland, vil flytte til et boligfelt i nærheten av sentrum, fordi det virker ”annerledes”? Eller at folk som kan bosette seg på Tønsberg brygge, Larvik brygge eller noen av de andre leilighetskompleksene i sentrum, vil velge Porsgrunn kommune pga en 2 roms med utsikt over elva? Poenget mitt er at kommunen må satse på det unike, for å skille seg ut fra alle andre kommuner. Mange har ikke noe unikt å spille på, men det har Porsgrunn. Om ikke politikerne ser muligheten i dette, så er det leit!
Mange politiske vedtak har en angrefrist. En kan lære av feil og gjøre om på beslutningene sine etter noen år. Legger dere ned Sandøya skole, så er dere ansvarlig for å være det bystyret som besluttet å ikke bare nedlegge skolen, men dere må ta ansvaret for konsekvensene dette vil få for helårsbosettingen på øyane. Denne avgjørelsen vil ikke være reversibel, er jeg redd. For å være i stand til å yte gode offentlige tjenester i framtida, må kommunene klare å rekruttere i konkurranse med andre kommuner. Ikke minst vil dette gjelder helsepersonell. Å tenke kortsiktig, uten å ta på alvor det en ser allerede nå når det gjelder synkende befolkningstall, vil kunne vise seg å være kritisk på sikt. Når det vises til at elevtallet på Sandøya er lavt, så er det noe som har svingt i alle år. Jeg er overbevist om at dersom kommunen hadde satset på å markedsføre og utvikle Sandøya, i stedet for å legge oss ned, så ville dette gitt raske resultater i form av nye innbyggere til øya, flere barn til skolen, og økte skatteinntekter til kommunen. Det er mulig å spare seg til fant, hvis en ikke ser helheten i beslutningene en fatter. Utvalg for barn, unge og kultur ser på skole struktur, og skal spare penger. Det er hovedbegrunnelsen for å legge ned skolen vår. Hva er verdien av et øysamfunn? Sandøyas siste håp er at representantene i Bystyret tar ansvar for helheten, både i forhold til vårt lokalsamfunn, men også i forhold til hvilke fremtidige visjoner kommunen har for kystsamfunnet, mangfold i bosettingen og fremtidig vekst. Når det gjelder Sandøya så kan dere legge ned skolen og spare en snau million i året på kort sikt, eller stimulere til befolkningsutvikling og tjene på det over tid– det er Bystyrets valg! Og for alle fastboende på Sandøya, både barn, voksne og eldre, så vil det dere vedtar, bli stående som en historisk avgjørelse for ettertiden.

Wenche Tangene, innflytta øyboer