Viser arkivet for stikkord libya

Norge og Libya - Gi oss sannheten Støre

Herved etterlyser jeg vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre til å komme på banen i forhold til den nåværende utviklingen i Libya. Siden dagen da FN-resolusjonen om beskyttelse av sivile i Libya trådte i kraft har det vært åpenbart at dette ikke har handlet om beskyttelse av sivile. Utviklingen vi har sett i Libya den siste uken har bare bidratt til å undergrave resolusjon 1973 ytterligere. En resolusjon som Gahr Støre, sammen med sine venner i noen av verdens mektigste land, mente hadde stor legitimitet på grunn av omfavnelsen den fikk av den Arabiske Liga. Den Arabiske Liga som for øvrig er hva den “arabiske våren” er rettet mot.

Etter at NATO har utført over 26.000 flyoppdrag som inkluderer mer enn 1000 utbombede mål, alt fra militære installasjoner til sivile bygninger og annen viktig infrastruktur, står Fogh Rasmussen stolt frem og erklærer Operation Unified Protector som utført og vellykket. Hva var det som vellykket? Det handlet vel først og fremst om beskyttelse av sivile menneskeliv, og ikke om regime skifte og et diktatordrap? Er de sivile beskyttet nå som General Gadaffi er tatt av dage?

I begynnelsen av september ble Sirte, et strategisk nøkkelpunkt i krigen, inntatt av opprørsstyrkene og deres allierte i NATO. Før dette kom en trussel fra overgangsrådet i Libya om at byen ville bli tatt med makt hvis de ikke overga seg. Men det eneste innbyggerne i Sirte gjorde var å bo i byen. De angrep ikke noen annen by. Ikke-stridende ledere i byen forsøkte forgjeves å forhandle seg frem til en fredelig løsning, men de hadde ikke makten til å møte det ene kravet som skulle til for å redde deres liv, å overgi Gadaffi. For dette ble byen utsatt for ukesvis med bombetokter og skuddvekslinger. Resultatet er en by fullstendig i ruiner og tap av mange sivile liv.

En annen by i Libya, Tawergha, omtales nå kun som spøkelsesbyen etter at den ble erobret av opprørsstyrkene i august. Tawergha var en del av det svarte Libya, da byen var et transittsted under slavehandelen og mange av disse ble gjenboende da slavehandelen opphørte. Før opprørsstyrkene inntok byen var den hjemsted for mellom 10.000 og 15.000 innbyggere. Da en journalist fra engelske Sunday Telegraph besøkte byen i september, var den folketom, vandalisert og oppbrent. Mange av innbyggerne var sivile, ikke-stridende som støttet Gadaffi, og for dette ble de brutalt drevet på flukt, arrestert og drept. Det hevdes også at de såkalte Tawerghaene har blitt utsatt for etnisk rensing, mens militære ledere i opprørsstyrkene har uttalt at overlevende Tawerghaer aldri vil få lov til å returnere til hjemstedet sitt. Er det ikke slike ting “Responsibility to Protect” doktrinen ble fremsatt for å forhindre? Var det ikke dette Norge og NATO skulle forhindre å skje i Libya? Eller har Norge og NATO deltatt i en borgerkrig på en side som driver med etnisk rensing og systematisk plyndrer og forfølger en del av befolkningen? Norges innblanding i Libya har vært feil fra dag 1.

I går (24 oktober) kom meldinger om at 53 støttespillere av Gadaffi ble funnet bakbundet og henrettet i en massegrav i Sirte. Samtidig vet vi veldig lite om hva som virkelig skjedde da Gadaffi ble fanget og drept fredag ettermiddag. Men veldig mye tyder på ren likvidering, og videobilder har vist at Gadaffi ble slept halvveis levende gjennom gatene før han ble drept. Hvordan forholder Støre seg til at han har alliert seg med krefter i Libya som driver med etnisk rensing og utenomrettslige henrettelser? Var han egentlig klar over hvilke krefter han allierte seg med da det ble bestemt at Norge skulle delta i operasjonen?

Vi hører nå daglig om systematiske hevnaksjoner i Libya, og tiden vil vise hva som faktisk har skjedd og hva som skjer i Libya, hvis det da ikke blir lagt et lokk over det hele slik som Fogh Rasmussen ønsker. Det er vanskelig å se hvorfor Norge skulle delta i en borgerkrig i Libya. Var det kun i solidaritet med de imperialistiske stormaktene i NATO som krevde at Norge, som fortsatt har en oppegående økonomi, skulle delta? Cirka 50 år etter frigjøringen av Afrika er verdens historiske kolonister igjen på plass og bomber et afrikansk land. Tusenvis er drept, massevis av våpen er på avveie, og den en gang folkelige forankringen i den “arabiske våren” har sakte men sikkert blitt et offer for vestlig imperialisme. En sentral aktør er fredsnasjonen Norge. Gi oss sannheten Støre.

Mikael Bergius
Senter for Utviklingsstudier, Universitet i Agder

Norge - Et land i sorg... et land i krig

Etter de grufulle handlingene utført av Anders Behring Breivik den 22.juli har Norge vist seg fra sin beste side. Alt fra kongehus, regjering og storting til den jevne nordmann har lagt frykt og hat til side for å isteden fokusere på sorg og samhold. Vi har vist med både ord og handling at denne mannens terrorisme skal møtes med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. Jeg tror flere med meg er stolte over å være nordmann i disse tider.

Nå er også tiden inne for å vise ydmykhet. En ydmykhet overfor de som opplever å miste sine nærmeste hver eneste dag. For mens vi i Norge nå sier at terror skal besvares med mer åpenhet, demokrati og kjærlighet, er vi fortsatt engasjert i det som er den evigvarende ”krigen mot terror”. I Afghanistan har inntil 10.000 sivile liv gått tapt bare de siste fem årene av krigen ifølge FN. Som på Utøya og Regjeringskvartalet, er også alle disse noen sin sønn eller datter, bror eller søster, mor eller far.

I Libya har Norge inntil nylig fløyet jevnlige bombetokt og opptil 600 bomber har blitt sluppet fra norske fly i en såkalt humanitær intervensjon. Ifølge Forsvaret har de norske bombene kun truffet militære mål, og det hevdes videre at ingen sivile liv har gått tapt som følge av ”norske” bomber. Hvorvidt noen av de hundre bombene sluppet av norske fly har rammet sivile er i det store bildet uvesentlig. Det som derimot er av stor betydning er at Norge er deltagende i en krig som i aller høyeste grad er illegitim, hvor uskyldige barn og voksne har blitt drept, og hvor viktig infrastruktur har blitt ødelagt. Det hevdes fra Libysk hold at opptil 1000 uskyldige har måttet bøte med livet som en direkte konsekvens av den ”vestlige” bombingen som startet for noen måneder siden.

Opinionens motstand mot Norges krigsdeltagelse har hittil vært svak. Medias ensidige dekning av ”Norge i krig” kan være noe av svaret på dette. Som nyhetsredaktør i avisen Varden, Tom Erik Thorsen, helt riktig påpeker, mediene beveger seg sjeldent utenfor den utenrikspolitiske konsensus. Nærheten mellom norske medier og norske myndigheter forhindrer oss i å få servert en nyansert og uavhengig utenriksjournalistikk. For mange nordmenn blir derfor krigene i Afghanistan og Libya oppfattet som ”snillere” enn hva de i realiteten er.

Etter 22/7 er tiden inne for å ta opp igjen debatten om Norge som ”krigsnasjon”. Vi har på nært hold fått oppleve noe av det verste som kan ramme et land. Reaksjonen i ettertid har vært vakker og rørende. Nå må vi i Norge gå i spissen og vise at vi mener alvor i ”krigen mot terror”. Terrorisme skal bekjempes med mer åpenhet, mer demokrati, og mer samhold. Norge burde derfor øyeblikkelig avslutte sin militære tilstedeværelse i Afghanistan og Libya. For hver bombe eller kule som ikke treffer sitt mål, og for hvert uskyldig liv som går tapt, blir avstanden mellom ”oss” og ”dem” bare større, og faren for terror øker i samme takt.

Mikael Bergius
Universitet i Agder
bergius1@hotmail.com