Viser arkivet for stikkord politikk

Å betale hva det koster

Økte bompengesatser er åpenbart dagens løsning på alle miljøutfordringer. Bare de blir høye nok, blir verden bedre å leve i. Vi ser vedtaket i Oslo, og kan vel anta at det vil bli etterfulgt andre steder, for kloden skal reddes av nordmenn, enten vi liker det eller ikke. Og bompenger eller økte bompengesatser, som sagt, er selve nøkkelen til en grønn og fredfylt verden. Samtidig har bilistene (alle oss som bor her) fått betale for den forurensing og skade som vi påfører verden. Flott altså!

Gid det var så vel. Jeg er ikke prinsipielt mot bompenger. Dette kan være en ordning som kan løse akutte samferdselsproblemer. Jeg er heller ikke i mot å gjøre det vanskelig for oss bilister å kjøre inn i byene. Det som skaper irritasjon og negative holdninger til slike løsninger, er de folkevalgtes egentlige agenda. De er utelukkende interessert i å inndrive penger. Miljøaspektet er kun en from fasade.

Hvordan kan jeg si dette? Se på valgte løsninger. Dersom målet hadde vært å få oss bilister til å bruke kollektive transportløsninger (dieselbussene er på ingen måte miljøvennlige), så hadde vi fått kjøpe månedskort til 150 kroner stykket. Arbeidet med å bygge sykkelveier, dersom sykkel skal brukes, ville vært igangssatt for lenge siden. Store parkeringsområder utenfor byene, med tilbud om gratis buss til bestemmelsesstedet fra disse parkeringsområdene ville vært etablert. Desentralisering ville vært hovedretningen, slik at folk kunne arbeide i det området de bor i. I stedet skal alt samles på et par sentrale punkter, slik at alle som har det aller minste ærend dit i stor grad blir nødt til å bruke bil.

Et ytterligere tegn på miljøargumentene kun er lek med ord, er begrepet “det grønne skiftet”. Dette munnhellet er blitt selve passordet til en verden med avgiftsøkning og tiltak ingen forstår noe av. Grunnen er ganske enkelt den at ingen så langt har klart å definere hva “det grønne skiftet” er. Dessverre utfordres ikke de folkevalgte av pressen på dette punktet i det hele tatt. Ingen spør hva innebærer “det grønne skiftet”? Hva skal erstatte kjent, men forurensende industri, i framtida?

Sant og si, de folkevalgte (med få unntak) blåser i dette. Igjen er eksemplene på min krasse påstand der. For mange år siden ble Miljøbil Grenland etablert. Det skulle bli en mønsterbedrift innen miljørettet tenking, og få både private og bedrifter til å bytte ut bilparken, fra fossilt drevne kjøretøy til elektrisk. Det ble løftet fram planer om el-bilfabrikk på Herøya. Vi skulle lede an i utviklingen av energirike og gode batteriløsninger, men bred miljøprofil. Om noe er kjørt i gøfta, så er det dette prosjektet. Det var ingen interesse for saken, for da ville vi tape penger på mindre omsetning av fossilt drivstoff.

Nevnes kan også tanken på å få gassrørledning til Grenland. Den ble motarbeidet fra første meter av politiske krefter på riksplan. Alle gode argumenter ble feid av banen. I tillegg ble det satt strengere krav til avkastning på de få kilometerene med gassrørledning til Grenland, enn til alt annet av rørledninger i Nordsjøen. De skulle rett og slett ikke bygges. I dag bejubles de digre gasstankerne som kommer til Rafnes og Rønningen med skifergass fra USA, som maritime frelsere. Skifergassen der borte ødelegger grunnvann og miljøer over en lav sko, når den skal utvinnes. Snakk om miljøgevinst.

Sist, men ikke minst, har vi dagens tema, avfallsdeponi i Brevik. De folkevalgtes røster er pinlig tynne i denne debatten. Det er ingen mening skapt i å legge et giftdeponi midt inne blant en befolkning på 120 000 mennesker. Hvis dette er greit, må jo dieselbiler være den reneste velsignelse for omverdenen.

Hvorfor er det ikke sterkere motstand fra våre lokalpolitikere i denne saken? Fordi det er snakk om arbeidsplasser. Pengemotivet er viktigere enn miljøargumentene, nok en gang.

Hvor står jeg? Jeg tror vi må være villige til å bli utfordret. Både på transport, og på andre sider av våre liv som kan skade våre miljøer lokalt og globalt. Men kom ikke å si at vi ikke har penger. Dersom vi skal betale hva det koster å forurense, så bruk av oljeformuen til å hasteutbygge gode løsninger. Pengene kan alltids inndrives i ettertid. Det viktige er at vi finner løsningene. Men se det, det vil de fromme politiske miljøtenkerne ikke gjøre, og kommer med alle verdens unnskyldninger om rasert økonomi og å ikke etterlate noe til etterslekta. Snakk om vrøvl. Hvis vi ikke gjør hastegrep nå, så er det vel ingen ting å etterlate til etterslekta likevel.

Jeg tror vi bilister vil være med på å betale hva det koster uansett, men jeg er mindre trygg på at de pengene vi betaler inn går til de gode tiltaka som ramses opp. Merkelig nok klarer våre folkevalgte alltid å bygge tunge, kostbare organsisasjoner og styrer, med solide direktørlønninger og styrehonrarer, selv for den aller minste lille sak som skal gjennomføres. For ikke å snakke om utallige kostbare utredninger, før spaden kan settes i jorda, og noe realiseres.

Jeg lurer på når våre folkevalgte skal betale hva det koster, og ta konsekvensene av sine handlinger? Det er nemlig fryktelig enkelt å sløse med andres penger.

“Å SKJÆRE ALLE UNDER EN KAM” er ikke noe nytt.

( Et åpent brev, til arbeidsministeren Robert Eriksson og hele vårt storting ).
Fra årsskiftet vil uføretrygd bli skattet på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringen vil berøre nesten 310.000 uføre her i landet, iflg regjeringen og Robert Eriksson.
Er en ufør så ligger det i navnet at en har en sykdom eller nedsatt arbeidsevne, alt etter graden av uførhet. Derfor vil en måtte skillne mellom gradene av uførhet. Likeledes må en skillne mellom alder den uføre er i og det har ikke denne regjeringen gjort ei heller forrige. Derfor blir dette nye systemet eller mangel av det, svært så vidløftig, uprofessjonelt og urettferdig for mange. En skjærer alle under en kam og de gode intensjonene Robert Eriksson viser til, er kun ord og ei handlinger som vil avstedkomme denne regjeringens mål. Hvis da ikke målet, det overordentlige målet, er å redusere utgifter og innhente flere inntekter med hjelp av større skatter? Så får en klare seg som best en kan deretter.
Det er mange skjebner i dette landet og forskning har vist, også blandt uføre, at vi har en forholdsvis høy prosent av fattigdom i dette rike landet. Selvfølgelig har noen, en større gjeld enn andre som i samfunnet forøvrig, selvforskyldt eller ei. Men denne regjeringen hjelper ikke på den situasjonen og en kan vel heller ikke si at den forrige gjorde det særlig bedre. Derfor har regjeringen med Robert Eriksson lagt opp til en overgangsordning over tre år. Det vil koste samfunnet 600 millioner kroner. Skal undertegnede skjære alle under en kam, ja så utgjør det for de 310 tusen uføre 1,935 millioner over tre år, 645 tusen per snute per år. Det er smuler som skusles bort av regjeringen og storting på unødige ting hvert eneste år og et lite utropstegn i det store bildet. Hvordan skal en innrette seg etter tre år da? Intensjonene om å få flere uføre til å jobbe er jo en sannhet med modifikasjoner. Har en 100 prosent uførhet, skal en tenkelig sett ikke være istand til å arbeide. Har en 75 prosent uførhet, ja så har en kun 25 prosent arbeidsførhet etc…Er en 55 år eller mer samt uførheten er høy, vil jeg gjerne se hvem Robert Eriksson har i tankene som eventuelt skulle gi vedkommende et arbeid. Tror ikke arbeidsministeren på uførhetsgraden hos den enkelte? Er det mistenksomhet, mulig jantelov som kommer inn i bildet? Det vil alltid være tilfeller hvor en spør seg om diagnosen er riktig, men den skal ikke regjeringen stille. At NAV er istand til å stille diagnoser vet vi vel alt om! At en ung ufør skal være ufør resten av livet, er selvfølgelig et indivuelt spørsmål. I noen tilfeller vil dette være tidsbestemt. Selvfølgelig ville det være fint for alle hvis uføre med en mindre grad av uførhet, kunne få og klare et arbeid, men skjær ikke alle under en kam som det nå blir gjort.
Hvordan skal de arbeide Robert Eriksson? Noen fra rullestoler, rullatorer eller de på krykker. For ikke å snakke om de uføre hvor uførheten ikke er umiddelbart synelig. Hvem vil ha dem? Vi har arbeidsledighet i dette landet og forholdene for at flere av de arbeidsføre som er i den situasjonen skal komme i arbeid, er desverre på kort tid ikke gode. Forholdene i arbeidslivet er svært vanskelige her i landet og som et eksempel kan nevnes ingeniører. Mange av dem får ikke arbeid. Men de uføre, – ja de er det arbeid til, – iflg Robert Eriksson og hans regjering. Skjønner ikke det Norske storting og arbeidsministeren at dette ikke harmonerer? Hva gjør regjeringen for at forholdene for de arbeidssøkende skal komme ut i arbeid fortest mulig? Jo de legger opp til lenger midlertidige arbeidskontrakter og da har de ikke rett på sykepenger i visse tilfeller. Midlertidige arbeidskontrakter blir det da også for de uføre, hvis de kommer så langt. Dengang Bjarne Håkon Hanssen var arbeidsminister ble det også kjørt disse kampanjene gjennom Nav, hvor oppfordringen skulle være å få de uføre ut i arbeid igjen. Det gikk svært dårlig, opplegget var det samme, men ingen ville ha dem. Hva tilsier at situasjonen har forandret seg fra dengang? Man kunne den gang beholde trygden, ja sogar fryse den i 3 år og gå tilbake til den hvis arbeidet ikke fungerte. Så hva er nytt?
Ved hvert tariffoppgjør får arbeidstakeren et løft lønnsmessig, stort eller noe mindre. Pensjonisten, de trygdede får også noe, men så lite at når skatten blir trukket fra, sitter vedkommende igjen med et par hundrelapper mer. Det holder ikke til økningen i husholdningsutgifter engang. De uføre har i mange tilfeller også hus og hjem. Med det regjeringen legger opp til, vil eiendomsavgiften kunne bli en formidable utgiftspost. Skal de uføre selge hus og hjem og flytte inn i trygdeleiligheter? I så fall er det jo ikke mange nok av dem.
1) FrP har ved alle Trygdeoppgjør siden 1989 fremmet forslag om en utvikling av grunnbeløpet (G) i tråd med forutsetningen i Lov om Folketrygd. En utvikling som ville ha ført til at pensjoner utviklet seg på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive.

Etter FrP’s forslag ville dette ha gitt alle pensjonister – uføre-, minste-, enke- og alderspensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad, unge funksjonshemmede, fødselspengemottakere en bedre økonomisk hverdag.

2) FrP har siden 1989, hvert år, fremmet forslag om at gifte pensjonister skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt – uten avkorting på 25% av begge pensjonisters grunnpensjon.

En kunne liste opp i det uendelige hva FrP har foreslått av goder, men nå har pipa fått en helt annen lyd.
“Nå som vi skal kombinere trygd og arbeid, må skattesystemet for de uføre endres,” sier regjeringen og den forrige også. Ja et helt storting står bak dette. Rett skal være rett. Denne loven ble utarbeidet av Sigbjørn Johnsen AP og vedtatt av et helt storting og skal implementeres i Januar 2015.
Hvorfor skal trygd og arbeid kombineres og hvorfor må skattesystemet endres? Er ikke dette for å spare penger? Siden de trygdede og deres trygd skal ses på som ordinær arbeidsinntekt, har vel de trygdede også krav på feriepenger vil jeg tro? Eller skal de fratas den rettigheten som naturlig skulle tilfalle dem som nå de arbeidsledige vil bli til del. De skal jo nå inn i kategorien vanlige arbeidsinntekter.
En uttalelse som denne; “Endringen gjennomføres for å få flere uføre til å jobbe,” fra arbeidsministeren, er en skam og lite gjennomtenkt. Kom heller ikke med frasen om at dette er tatt ut av en annen sammenheng. Denne uttalelsen mistenkliggjør uføretrygdede i alle kategorier og er et hån mot de som har kommet i en slik situasjon. Både arbeidsministeren, og hele stortinget bør skamme seg.
At; “Vi bør derfor tenke nytt om hvordan våre velferdsordninger innrettes,” sier arbeidsministeren iflg Aftenposten, skal en selvfølgelig gjøre, hele tiden, siden samfunnet er i forandring kontinuerlig og sitat; “ Den beste måten å øke folks frihet og redusere forskjellene i samfunnet på, er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv. Å stille krav er å bry seg og forebygger passivitet,” sier Robert Eriksson til Aftenposten, sitat slutt. Og det skal man vel ikke gi ham urett i, men han har vel rettet det skytset mot et feil mål. Å tråkke på de som ligger nede og ikke er istand til å forsørge seg selv, er ikke å bry seg, snarere tvert imot.
“Velferdsordningene har lenge vært orientert mot å oppfylle rettigheter og sikre inntekt, og i mindre grad orientert mot den enkeltes ansvar og plikter,” blir som å si igjen til de trygdede vi hele tiden her snakker om, at de har ikke vist ansvar. Velferdsordningen er jo basert på rettigheter en har opparbeidet seg i samfunnet, helt til en blir syk / ufør eller går av med pensjon. Disse kategoriene mennesker er jo ikke istand til å sikre sine inntekter når en ikke arbeider lenger, eller ikke er istand til det. Arbeidsføre derimot kan vise til både ansvar og plikter og den vanlige Norske mann og kvinne mener jeg gjør det. Derimot viser Robert Eriksson, hans regjering og hele stortinget seg ikke særlig ansvarsbevisst ei heller at de har forstått så mye, når en ikke er istand til å sørge for en mer rettferdig fordeling for hver enkelt, men isteden rakker ned på og vanskeliggjør situasjonen ytterligere for de trygdede. Når skal det utvises mer rettferdighet her i landet? Det er en falliterklæring når et storting og regjering i et så rikt land med snaut 5 millioner mennesker ikke kan vise til en bedre fordeling av godene og bekjempe fattigdommen på en bedre måte. Selvfølgelig har mange det godt her i landet, men det betyr ikke at ikke mange ting kan og bør gjøres bedre. Det er snakk om prioriteringer. Det er kanskje ikke så underlig at det oppstår politikerforakt etter alle lovnadene, når ingen av dem oppfylles.
Men det er ikke for sent! En kan foreslå en ny lov som erstatter denne som nå skal innføres. Den går i korthet ut på å beholde den som eksisterer nå med en pasus om at denne loven igjen ses på i nær fremtid med mer fokus på en mer rettferdig fordeling. Dette vil skape ro, aksept fra de to utenforstående partiene regjeringen trenger støtte ifra og ikke minst så vil AP og de andre også gå med på dette. De har faktisk ikke råd til å la vær etter deres angrep på denne lite sosiale profilen. Den de vitterlig har vært med på å skape.
Ivar Dahl Larsen, 3950 Brevik.

Uførereformen

Vi har fått en ny uførereform her landet. Jeg for min del 100% ufør uten barn og gjeld slipper vel så der unna denne gangen. Jeg får litt mer av en etat, som en annen tar tilbake. Jeg kommer ut som ufør, trur eg. Siden jeg bare tror det, er at det blir sagt at dette er en motivasjon for å få uføre ut i arbeid. Reformen gjør som nå kjent uføre arbeidsføre.

Jeg for min del spurte NAV om å få hjelp til å bytte ut uføretrygden min med jobb for et par år siden, klagde sågar til arbeidsministeren siden det viste seg at de ikke ville, eller kunne. Klagde så enda en gang til vår nye arbeidsminister, men fikk ikke en gang en saksbehandler hos NAV.

Så nå ser jeg lyst på fremtiden og skal på ny sette kursen mot NAV, trur eg. Det er vel nå jobber å få for oss uføre tenker jeg som våre folkevalgte i sin visdom har håndplukket for oss.

Nå er jeg heldig som har fått tilbake helsa etter noen år, men de mener vist at dette gjelder alle. Du vet arbeid gjør deg fri «frisk». På tysk Arbeit macht frei. Opp av rullestol og kom deg i jobb, den norske stat forlanger det av dere snyltere av våre penger. Tror de virkelig at vi som kan ikke vil? At det er så mange som ikke vil at de blåser en lang marsj i de som ikke kan? Jeg sier bare snakk med en som er ufør om han vil bytte med deg.

Hvor har de funnet ut at vi trenger arbeid, eller at vi i det hele tatt kan? Det første som slår meg er NAV. Men så lurer jeg da. Hva får de på NAV til å si til de folkevalgte at de fleste av oss er unnasluntrere og trenger mindre penger å leve av som motivasjon for å komme i arbeid?

Som regel har de brukt mange år på hver enkelt av oss for å konkludere at vi er uføre. Ville de da si til våre folkevalgte at det vi har gjort er bare tull, de er arbeidsføre, men vi ga de trygd likevel? Eller er det slik at våre folkevalgte tror på alt tullet som kommer mange steder for tiden om at vi er egentlig ikke syke, men late. NAV har ingen troverdighet lenger uansett. Er det det som har skjedd?

Det forhandles nå ser jeg om hvem pengene skal taes fra. De tar de svakeste som før. Denne gangen skal de ta uføre med gjeld og barn. Barnetillegget skal vekk. Kriminelle trenger vel rekrutering mener de og tror vel at det blir for lite av dem. Viktig da at barn som vokser opp i fattige familier ikke får, men læres opp til å ta det de trenger. Skjønner den.

Nå har vi uføretrygdede fått nok dritt, så vi organiserer oss. ULF, uføres landsforening er grunnlagt og vi melder oss inn. http://www.ulfnorge.no/
Ragnar Steinmoen

Kommunesammenslåing.

Tenk å få en storkommune med navn Grenland! Da får vi ikke komplikasjoner når vi snakker om Skien, for da er det byen som betegnes. Likeledes når vi snakker om Porsgrunn, da er det byen og ikke kommunen vi snakker om. Idag vet en jo ikke helt om hva en snakker om, når disse to navnene kommer opp. Er det byen eller kommunen vi snakker om? I Bamble er det så mye lettere.
Det er den eneste fordelen jeg ser selv om kanskje noen vil si at jeg er noe nærsynt. I følge avisa idag, kom det ikke frem noe nytt annet enn at foreleseren var morsom og at Siljan ikke nødvendigvis vil miste sitt særpreg. Underforstått at det vil kanskje de øvrige kommunene og godt er jo det. Men hvilke fordeler er det med denne sammenslåingen? Det har vært mye synsing, noe vel også mitt innlegg er, nemlig synsing. Blir det så mye bedre for innbyggerne? For det er jo dem dette skal gavne. Vil ikke det bli lenger vei til sentrum for de fleste? Og hvor blir sentrum? Vil det bli mer byråkrati? Vil ikke utkantene bli mer usynlige? Vil utkantene lide hva snømåking, vei forbedringer og vedlikehold angår? Utkantene i de respektive kommunene lider jo idag. Spør de av folket som bor i utkantene. Det er ikke engang mobiltelefondekning i Høydalen og deler av Kilebygda. Busser og øvrig offentlige transportmidler glimrer med sitt fravær. Så hvem er denne sammenslåingen god for? Jeg bare spør. Men vettuge svar regner jeg ikke med å få.

Ivar Dahl Larsen, Brevik.

Brevik, en avfallsdump?

Kan vi stole på politikere, folk fra Norcem, Noah etc..at de vitterlig har alle de nødvendige informasjoner som trengs for at vi i all overskuelig fremtid kan lagre uorganisk giftig avfall i gruvene, under våre hjem her i Brevik? Desverre var undertegnede ikke tilstede under informasjonsmøte i Porsgrunn. ( Hvorfor holdes et slikt møte i Porsgrunn by, det angår selvfølgelig mange, men i hovedsak folk i Brevik ). Det nevnes skepsis blandt befolkningen og jeg har desverre kun avisenes referat å holde meg til. Her er det heller ikke nevnt hvordan avfallet skal oppbevares i gruvene. Det er muligens blitt informert om på et tidligere stadium, men slik informasjon kan ikke gis for ofte. Jeg derimot har en utstrakt frykt og mener at husstandene i Brevik burde ha fått inngående informasjon. Slik informasjon har i alle fall ikke vi fått, informasjon som ikke burde være vanskelig å distribuere. Trafikken med 25 biler om dagen og 4 båtanløp i uka er nevnt, og er i segselv en betydelig sikkerhetsrisiko spesielt med hensyn til veiens beskaffenhet til nettopp Noah. Det er vitterlig jernbanespor inn til Tangen og befraktning på jernbane ville vært en mer sikker befraktning.
Men en kan vel med hånden på hjertet og på vegne av alle i Brevik si; “ At vi vil ikke ha et slikt deponi her.“ Den altoverskyggende faren er lekasje på lang sikt. Hverken bergarter, jordsmonn etc vil kunne holde på dette avfallet hvis lekasje oppstår. Hvilke resultat vil dette ha av betydning for grunnvannet, eventuelt lufta, ja kortsagt levevilkårene for folk her i Brevik og omegn? Nå skal man vel også ta med Heistad i dette momanget, da det foreligger irrganger / gruveganger også under det området. David Verdú i Norcem sier bl.a.til NRK tidligere at; ”Hulrommene i de gamle gruvene er mer som fjellhaller å regne, med flere titalls meter i høyde. Og flere av de gamle gruvene står i fare for å rase ut. Det er stor usikkerhet til stabiliteten i de eldre gruvegangene som er stengt idag og hvor det også er meget liten overdekning. Mao, de gamle gruvene kan bli en utfordring.” Dette blir altså poengtert av ledelsen ved Norcem i forbindelse med E18 – trase. Er det da grunnlag for bekymring, neida, ikke bekymring, men reel frykt.
Hvem skal se til at vedlikeholdet blir gjort forsvarlig? Ikke kommunen håper jeg. For de lar bygninger og annen bygningsmasse forfalle her i Brevik. En trenger ikke å gå lenger til vårt rådhus her ute, ( vi er dog en by i kommunen ). Dette byggverket råtner på rot. Nå skal jeg ikke flagge så mye av dette. Det er da også vanskelig da flaggstanga av tre som ble erstattet av en aluminiumsstang som kommunen ikke fant sto i stil med rådhuset, har brukket og kun stubben av den står igjen. Den falt altså ned i mai i år.

Det er en kjensgjerning at vi er jo bokstavelig talt i utkanten i denne lille kommunen og vi betyr ikke så mye i den sammenhengen. Vi snakker ikke nødvendigvis om 10 år fra idag, men kanskje 50 og 100 år frem i tiden. Har vi ikke også et ansvar for disse etterkommerne? Kommunens folk har vel ikke alltid vist seg fra en side som tenker langsiktig, men snarere har vist seg å være korttenkte.
Selvfølgelig må vi lytte til ekspertisen! Men hvem er det i dette tilfellet? Hvorfor vil man nesten på “død og liv” og det kan gå troll i ord, plassere dette i Brevik. Det er det veldig enkelt å svare på. Gruvene ligger der gjemt under jorden, fiks ferdig til å dumpe giftavfall og så blir det jo langt rimeligere for enhver som driver med dette når alt ligger til rette, og profitten desto større. Økonomien kommer først som så oftest før. Det kan derimot bli en meget dyr lærepenge. Og til slutt, hvem vil bo i Brevik hvis nå dette gjennomføres? Hvordan skal vi kunne stoppe dette før det går for langt? Her er alt som fremkommer av informasjon på nettet så vidt jeg har funnet via Porsgrunn kommune sin informasjon, linket videre til både Norcem og Noah. Ingen informasjon om hvordan dette skal lagres, bare skisser om hvor.
Ivar Dahl Larsen, Brevik.

N.B. Dette er hva Noah skriver på sin hjemmeside i anledning dette.
Planarbeidet vil legge til rette for videre sementproduksjon ved importert av kalkstein, når det ikke lenger er kostnadsøkonomisk å fortsette gruvedriften. Videre vil muligheten for å benytte Dalen gruve til deponi for uorganisk farlig avfall bli vurdert, når gruvedriften er avviklet. Forslagsstillere for planarbeidet er Norcem AS og NOAH AS.
Planområdet reguleres i to nivåer, og planens avgrensning er forskjellig over og under bakken. Planområdets utrekning over bakken er ca. 770 daa. Utstrekning under bakken er ca. 3900 daa. Kartskissen viser forslag til planavgrensning over og under bakken. Ved å gå inn på deres nettsider vil en få tilgang til skissene.

Rett til gratis utdanning

I disse dager må elever ved Porsgrunn Videregående Skole (PVS) melde seg på faglige ekskursjoner til utlandet som skal gjennomføres for de aller fleste tredjeklassinger ved PVS i høsten 2014. Denne påmeldingen er bindende, og den forutsetter en egenandel på om lag 4000 kroner, en egenandel som betales for å dekke reise og opphold for hver enkelt elev.

Les mer…

Hvem er ditt nyttårsforsett i år?

Hvert år lager jeg, som så mange andre, ei liste med nyttårsforsetter. Lista er ganske lik fra år til år; trene mer, spise sunnere, spare penger, bli flinkere på skolen. Og sånn fortsetter det. Men i år har jeg lyst til å ha noen forsetter som ikke sprekker i Mai, og som virkelig betyr noe for flere enn meg selv.

I sin nyttårstale snakket Statsministeren om psykisk helse, noe vi i Unge Høyre lenge har jobbet for at skal bli satt på dagsorden. Psykiske problemer kan være vanskelige å snakke om, og kan ramme hvem som helst, når som helst og på så uendelig mange måter.

Spør deg selv: kjenner jeg noen som sliter psykisk? Mest sannsynlig gjør du det. Problemet kan være stort, men det kan og være lite. Og for at et lite problem ikke skal bli stort, kan noen som lytter og noen å snakke med være god hjelp. Og det er her mitt nyttårsforsett kommer inn. Dette året skal jeg bli flinkere til å bry meg om menneskene rundt meg. Det er viktig at Regjeringen jobber for å styrke helsetilbudet for dem som sliter psykisk, men politikerne kan ikke gjøre alt. Det er viktig at vi er med og tar ansvar for oss selv og andre, ved å snakke mer om psykisk helse og rett og slett bry oss mer.

Jeg pleier å si at politikk handler om å prioritere. Men så er det vel egentlig sånn at alt handler om prioriteringer. Jeg ønsker alle i Telemark et riktig godt nytt år, og håper vi alle kan prioritere hverandre litt mer i år enn det vi gjorde i fjor.

Oda Sofie Johnsen
Leder Telemark Unge Høyre

Antisemittisk provokasjon?

Idag (Søndag 7. april) starter minnemarkeringen for Holocaust i Israel. På denne dagen utfører også hackergruppen Anonymous et angrep mot Israels 100 største nettsider. Ikke regjeringens nettsider, ikke IDF sine nettsider, vanlige nettsider drevet av mennesker som er frekke nok til å være født og leve i den jødiske stat. Er det tilfeldig at dette skjer på en minnemarkering for Holocaust?

NRK viser til etterretningsopplysninger som viser at mange av dem som sto bak Anonymous sine tidligere angrep mot Israel hadde tilknytninger til blant annet Irans regime og terrororganisasjonen Hezbollah.

Mange sentrale figurer i både Hezbollah og Irans regime har uttalt at de ønsker å utslette Israel, og alle som støtter en selvstendig jødisk stat (noe som enhver fornuftig person skjønner nødvendigheten av i vår verden.) De sprer anti-jødisk propaganda og konspirasjonsteorier om at jøder har styrt verden i 400 år, og de utfører terror, enten gjennom sine egne styrker, eller ved å levere våpen til Hamas. Terrorangrep mot israelere utenfor Israel har de også begått flere ganger, og enkelte medlemmer har innrømmet det som mange i Vesten fortsatt er for blinde til å se – dette er generelt sett ikke snakk om noe frigjøringskamp, men et ønske om folkemord. Jødehatet er like utbredt i dag som det alltid har vært, om ikke enda mer.

Høres det ekstremt ut? Mennesket som art har ikke plutselig forandret seg etter det forrige århundret, som viste hvilken massiv ondskap mennesker kan begå. Vi fikk også se at det er mulig å begå folkemord uten at det får store konsekvenser for de stater som står bak. Det armenske folkemord er et av mange gode eksempler.

Vil dagens jødehatere, om de blir sterke nok, ha den samme muligheten til å begå folkemord uten å bli stoppet? Vil reaksjonen på denne motbydelige provokasjonen bli fordømmelse fra Vesten, eller et blindt øye? Kan det tenkes at dagens jødehatere har intereresse av å kartlegge ting som dette?

Saken om abort og homofili på Kvitsund Gymnas

Jeg vil gjerne kommentere saken angående undervisningen om abort og homofili ved Kvitsund Gymnas. Referer da til http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article6436932.ece og http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.10868880.

Jeg er selv homofil og var russ på Kvitsund 2012, etter 3 fantastiske år der. Som vanlig blåser media opp saken, og vinkler artikkelen på en måte som gir et feilaktig bilde av realiteten.

KVITSUND
Kvitsund er en godkjent kristen privatskole, og må da følgelig få lov til å formidle Bibelens, deres hellige skrifts, budskap og moral. Det er godt informert om at det er en skole som bygger på kristelige grunnlag før man søker der. Man trenger for all del ikke være kristen, men man må belage seg på å høre de kristne meningene om ulike debattsaker. Videre kan man selvfølgelig velge selv hva man selv vil mene, og ingen på Kvitsund vil rakke ned på deg for det.

HOMOFILI
Når det gjelder homofili følte jeg selv meg aldri støtt i timene, eller ellers på skolen for den saks skyld. Media framstiller saken altfor forenklet og feilaktig. Ettersom Kvitsund er en skole med kristent grunnlag, må det være lov å fortelle hva Bibelen sier om saken. Vi kan lese en rekke steder i Bibelen om homofilt samleie: 3. Mos 18,22; 3. Mos 20,13; Rom 1,26-27; 1. Kor 6,9-10 osv osv, og det står alle stedene at det er galt at menn ligger med menn. Men verken lærerne eller elever på skolen har noe i mot homofile i seg selv. Om de fleste vil jeg heller ikke tro de avskyr menn som ligger med menn, men de avskyr handlingene. Det er en vesentlig forskjell på det. Homofile på Kvitsund blir møtt med åpenhet, kjærlighet og respekt både blant kristne og ikke-kristne lærere og elever. Når det er sagt er det ikke bare et kristent synspunkt at homofilt samleie er “avskyelig”. For under en uke siden hørte jeg identiske meninger fra en ikke-troende. Når det gjelder at det er en skade som oppstår i 2-3-års alderen vil jeg si at Kvitsund de ter en svært vanlig teori at det kan skyldes miljø og opplevelser i tidlig alder, men jeg ville ikke kalt det en skade eller sykdom. Men når det er sagt vil jeg presisere at det blir heller ikke direkte kalt en skade å være homofil. Det blir sagt at skadelige forhold kan ha en påvirkning på barn, som kan føre til homofili. Jeg tror vi kan si oss enige i at for barn vil det være skadelige forhold å vokse opp i dersom moren er overintim, faren er konstant avvisende eller at moren sterkt favoriserer sønnen framfor faren. Og hvis dette da er skadelig forhold, blir det da så galt å kalle det en skade i barnets utvikling? Jeg synes ikke det blir helt det samme som å kalle homofili en skade, og slik er det dessverre mange aviser som ordlegger seg. Men det blir feil. Jeg kan gjerne også presisere at dette utdraget i artikkelen er et sitat fra en stor undersøkelse av et amerikansk psykiatriforbund, som læreren har tatt med i heftet, ikke lærerens direkte egne ord. Det er ikke påvist at årsakene kommer fra 2-3-års alderen, og det kan kanskje også ha mye å gjøre med DNA og gener, men det er heller ikke utenkelig at det kan spille en rolle. Det blir heller ikke sagt at dette MÅ være grunnen, men at dette kan øke sjansene, og at rent psykologisk er det den mest sannsynlige årsaken. Kan man da si at Kvitsund og/eller lærerne der omtaler homofili som en skade? Jeg synes det blir feil. Og jeg synes ikke det blir feil å legge fram sitater fra omfattende forskningsrapporter i en kristendomstime som skal omhandle homofili. Så klart kan folk si seg uenige i det, men det er nå min mening.

ABORT
Abortspørsmålet er et innviklet tema, og her har ikke Kvitsund gjort noe galt. Det er viktig å skille mellom hva som blir framsatt som fakta og ikke. I dette tilfellet sier IKKE læreren: “Her er saken lett, fasiten er at det er mord.” Temaet blir tatt opp til diskusjon, og det blir framlagt det (antakelig) vanligste kristelige synet på abort. Mord vil mange definere som det å ta et annet menneskeliv, og da går spørsmålet over til når et liv starter. Er det når babyen blir født? Er det etter 8. måneder? Når hjertet begynner å slå? Etter nøyaktig 7 uker? Eller kanskje ved unfangelsen? Mange kristne vil si at det er ved unnfangelsen. Læreren uttrykker at dette er hans personlige mening om saken, men samtidig sier han at det er et omstridt tema, og at dette ikke nødvendigvis er noen fasit på spørsmålet. I kristendomsfaget er det jo en selvfølge å lære allmenne kristelige synspunkter på etiske spørsmål, og det får elevene her undervisning i. Men jeg vil presisere at det ikke blir lagt fram som eneste riktige mening, og det blir ikke på noen måte prakket på elevene å måtte mene det samme som ledelsens syn. Som i alle andre etiske spørsmål, er det en stor fordel å vite synspunkter fra mange ulike livssyn og religioner, og her får elevene høre et av disse synene, siden de selv har valgt å betale for å gå på en kristen skole. Deretter får de gjøre seg opp sin egen mening om saken, uten å bli rakket ned på av verken lærere eller elever av den grunn.

ALL IN ALL
Det er mange kristne ungdommer i Norge, og noen av de velger å gå på Kvitsund blant annet for å lære mer om kristendommen og sin egen tro. Hva er det jeg egentlig tror på? Hva er egentlig Bibelens budskap? Hva står det om ulike etiske saker? Og dette må da bli besvart i kristendomsfaget på skolen. Skolen legger jo her da bare fram hva Bibelen sier om homofili, og hvordan NLM stiller seg i forhold til Abort, men lar også andre synspunkter komme til å timene. Jeg kan enkelt forstå at dette ikke skal undervises i offentlige skoler, men på en kristen privatskole der mange elever søker svar på etiske og moralske spørsmål i forhold til sin tro, synes jeg ikke det blir galt å legge fram hva deres hellige skrift sier om ulike saker.

Jeg synes ikke Kvitsund er støtende mot homofile i undervisningen sin, og homofile blir møtt med kjærlighet og respekt på denne skolen. Likesom alle andre elever her. Jeg, som selv er homofil, vil si at påstanden om at “skolen driver homohets” er feil. Saken er blåst langt ut av proporsjoner og media har vridd om på sannheten og snudd realiteten slik den egentlig er på Kvitsund, helt på hodet.

Og i disse tilfellene er det kun blitt fremmet kristelig moral og etikk som et ALTERNATIV, ikke som en fasit på problemstillingene. Det burde være lov på en kristen skole som elevene selv velger å gå på. Det er en fantastisk skole med svært gode lærere, og et ekstraordinært godt miljø. Å fjerne statsstøtten fra denne skolen ville frata mange eventuelle elever, enten de skulle være kristne eller ikke-kristne og heterofile eller homofile, de 3 beste årene av deres liv.

En fremtid i krise?

Vil også Norge gli inn i finanskrisen? Dersom høyresiden vinner det neste stortingsvalget, er det ikke mye som motsier det.
Det vi opplevde 22.juli, og handlingene til gjerningsmannen er handlinger utført av èn mann, men meninger som deles av langt fler enn vi tror. Det er skremmende og utfordrende å vite at vi i Norge også nå kan være i ferd med å la oss bite av «høyre-basillen» som inkluderer økt fremmedfrykt og utrygghet for oss dødelige. Det er 453 dager igjen til valget, og mediene oppfører seg som om Høyre allerede har makten.
Hverken FRP eller Høyre er et godt alternativ til å redde Norge fra fremtidige finansielle kriser. Et eksempel på dette er da det var høy arbeidsledighet og fattigdom i Tyskland, og Hitler ga folket et håp om en god fremtid med militærjobber og makt. Vel, vi vet jo alle hvordan det senere gikk.
Vi i Norge har det godt med offentlige sykehus, skoler og andre tjenester. I Michael Moore sin film «Sicko» ble til og med Norge unnlatt å være med i filmen, ettersom han var redd ingen ville tro på at Norge er så bra som det er. Vi kan ikke la høyresiden i politikken ødelegge fremtiden og vårt kjære land.
I vårt naboland Sverige, er nesten 50 % av skolene private, og tallene på hvem som dropper ut før fullført niende klasse er skremmende høye. Vil dette kunne skje med Norge? Dersom den rødgrønne regjeringen vinner stortingsvalget; Neppe.

Jeg vil stemme for en rødgrønn regjering; Vi VET det fungerer…

Vekst i Grenland (ViG) og den dystre stemning

Det er lett å forstå ViG sjefens frustrasjon og markedssjefens resignasjon dagen der på. Det kollektive eierskapet kommunene utøver her i Grenland bærer preg av lite samhandling, svak vilje til å satse og kanskje vel mye symbolpolitikk, fremfor et konstruktivt eierskap. Jeg tror dessverre svært mange politikere og alt for mange skattebetalere opplever at ViG ikke leverer det man forventer og faktisk burde kunne kreve. ViG har holdt det gående i vel 20 år og forbindes i alt for stor grad med mangel på tydelige resultater. ViG er ikke bare et navn, det er jo et ambisiøst mål i seg selv, da forventer alle at man skal se nettopp vekst. Det er selvsagt ikke rettferdig å klandre ViG for manglende vekst alene, det er tross alt kun vel 5 årsverk i selskapet, og budsjettet i forhold til mulige oppgavene og mål, er i det store ikke veldig mye penger… At en lokaliseringssak av kontoret og ønske om å tilhøre et fellesskap med NHO, Innovasjon Norge og Etablererkontoret, skal utløse så tydelig frustrasjon er et stort tankekors. Er visjonen og handlekraften til ViG og eierne virkelig avhengig av at de sitter under samme tak ? Jeg tror ikke det, men det ville nok vært fordeler også. Er årsaken til manglende tydelighet og resultater fra ViG at de ikke sitter under samme tak – det tror ikke jeg.
ViG må hele tiden være innovative, kreative og skapende, for å få til dette må organisasjonen også være vital. Blir den det når det langt på vei er de samme personene som sitter i sine stillinger i lange perioder ? Jeg tror ikke det. I denne sammenheng kan faktisk en samlokalisering med andre veldig stabile organisasjoner, like mye være ytterligere fundamentering av fastgrodde strukturer. Jobbskifte, rullering på oppgaver og ansvar, og ikke minst nye ”koster” er viktig i alle organisasjoner og spesielt i en virksomhet som krever så mye omstillingsfokus og kreativ tenkning som ViG må stå for. Kanskje burde alle toppstillingene i ViG vært utlyst på åremål, for på den måten å legge ekstra press på ledelsens kreative kraft ?
Mange mener at ViG mest huskes for en dårlig film, og en bra, men tilnærmet ukjent film. En uheldig innblanding i Porsgrunn Porselen og ellers for mye utydelighet med mange fine visjoner uten kraft. Øl-skjenkingene i Oslo var dessverre ingen suksess, men det var et jordnært og spennende tiltak. Ytterligheten ved nå å arrangere samling på selve Shippingklubben, blir av mange sett på et symbol for at man har mistet fotfeste. Det er vel ingen tvil om at selve tiltaket, å samle potensielle investorer og næringseiere, var et bra grep – men hvorfor på Vika og denne fornemme bygningen? Det er faktisk mulig å samle sterke, gode og sunne krefter for oppmerksomhet og gjensidig informasjon, uten at man oppsøker en av de historisk mest ”pompøse” lokalene i Norge. Det skaper lett avstand og var neppe det lureste grepet ViG kunne gjøre, selv om intensjonen var aldri så god. Jordnærhet, kreativitet og mangfold etableres lettere i mer nøytrale omgivelser, og jeg tror det er nettopp dette vi best identifiseres med her i Grenland.
En av de store ankerpunktene til Grenlandskommunene bør være hvordan ViG blant annet utøver sin markedsføring, og eierne skal selvsagt sette premissene. At markedssjefen ikke kan leve med dette er litt merkelig, og det er da helt riktig av henne å si opp sin stilling. De samarbeidende kommunene bak ViG blir altså kritisert for å utøve sitt eierskap, samtidig som de vel påstås å styre i feil retning, på feil måte og egentlig ikke samarbeide og styre riktig vei. Dette er det nok dessverre mye riktig i, for engasjementet fra eier synes ikke å være samlende og godt nok.
Vi bør nok stille oss noen spørsmål; Er det mer som skiller enn som samler alle Grenlandskommunene ? Er målene i de forskjellige bystyrene samsvarende og forenelige? Er ViG da et riktig instrument for den enkelte kommunes mål ?
For oss i Porsgrunn kommune tror jeg avstanden til Skien er lenger enn langt satt opp mot vår nabokommune i sør – Bamble. Er ikke ofte jeg er 100% enig med Ole Henrik Lia (AP) – men innspillet hans om samarbeid sørover er gode tanker. Bamble og Porsgrunn har flere fellesnevnere som havnepolitikk, typiske industrikommuner, og sammenfallende utfordringer i samferdsel – for å nevne noe. Meg bekjent, eksisterer det ikke et ”storebror – lillebror” kompleks heller, så plattformen for et godt og fruktbart samarbeid med felles fokus burde ligge vel tilrette. Siden man i Skien i tillegg gir uttrykk for at de står best alene, da forvitrer vel stadig grunnlaget for et samarbeid via ViG også ? Så kanskje vi bør tenke helt nytt, kun se mot sør for å etablere et litt mer begrenset, men bedre interkommunalt samarbeid med en kommune som er lik oss og til og med liker oss ? Erik Bystrøm (Høyre) tenker jo også de samme tankene, men går kanskje litt raskt frem med en storkommune. Uansett, Bystrøm tenker høyt og fornuftig slik jeg ser det og da må vi ta tak i disse positive tankene og snakke om de. Før man må gjøre drastiske grep bør det interkommunale samarbeidet være maksimert, så det er fortsatt en lang vei å gå og mye positiv synergi å ta ut . Alle ser ut til å ha en felles forståelse av hva som forener Bamble og Porsgrunn, så det må da være en god ting å bygge på ?
ViG har jo en lang historie og begynte vel med suksess. KN Union, som vel var forløperen, fikk virkelig satt Grenland på kartet. Mener de la grunnlaget for en oppfatning av Grenland som et kreativt, jordnært og grønnere sted, og i tillegg fikk liv i og verdien opp på vår kystlinje og vakre skjærgård. Dette er også likheter med Bamble vi i Porsgrunn trekker positive veksler av, så det er vel da kanskje på tide å etablere et nytt interkommunalt selskap med fokus på det som faktisk gjør oss like? Er jo mye lettere å diskutere med litt færre positive folk, som har like utfordringer og kanskje de samme mål.
By og Nærmiljøpartiet
Jan Erik Parr
Styreleder

Selvfølgelig er dette et av verdens beste land å bo i.

“This is a land of milk and honey,
at least for those who has plenty of money!”
Selvfølgelig er dette et av verdens beste land å bo i. Dermed kan det vel ikke bety at vi skal nesegrus bifalle alt og alle og ikke se feil og mangler som kan rettes opp, eller hva? Har vi glemt at vi betaler for det også? Gjennom skatter og ikke minst rettferdige og urettferdige avgifter. Har du kjøpt ei skjorte og betalt i dyre dommer for den, må du kunne forvente kvalitet. Kvalitet på ytelser i dagens Norge er dessverre blitt dårligere.

Skal vi altså utelate yttringer av mishag over hvordan ting blir gjort? Ledere til eksempel som vil dra sydover å bli borte en god stund, mens det rakner i det en er satt til å styre og til en årslønn på 2 mill. Kompetansen er tydeligvis ikke tilstrekkelig verken hos vedkommende ei heller hos de som satte vedkommende i den situasjonen / stillingen.

Landet har aldri hatt så store inntekter som nå, ( per capita ), med omtrent samme antall mennesker nå som for lang tid tilbake. Koster hvert menneske mer i dagens kroneverdi? Utgiftene til landet har også økt, men ikke i den målestokk at vi ikke skal ha råd til noe som helst. I femtiåra hadde vi gjeld, men vi hadde med klokskap råd til mye og til det beste for landet. Hvorfor skal barnehager, skoler og sykehus sentraliseres og bli så store enheter at en ikke lenger har oversikt. En river skoler og bygger nye og større mer sentralt. Småfolket, ungene, blir rykket opp med rota og skysset ut i mørket og kulda tidlig om morgenen på en lang ferd i buss på dårlige veier. Noen unger må gå langs mørke veier uten fortau før de kan sette seg på en dyr buss for å nå skolen.

Akutthjelp / krisehjelp blir ikke lenger tatt på dagen, neida, opp til 4 – 5 dager tar det. En skjærer ned på bemanning og nyutdannete sykepleiere får ikke arbeid. Hvor er logikken i dette? En må spare sies det. Har vi altså ikke råd til å ta oss av de syke i vårt samfunn?
Før skulle vi ikke ha noen private sykehus, offentligheten skulle kunne ordne opp. Arbeidsformidling var en offentlig oppgave. Nå er det privateide foretak som skor seg på folks arbeidsløshet. Hva mener LO og hva gjør dem? Hva gjør LO for de gamle LO medlemmene som faktisk ennå betaler medlemsskapskontingent? Hvor blir det av etterslepet til pensjonistene, som ble lovet for mange år siden? Hva har LO gjort av innsats for at de gamle skal få det som de rettmessig har blitt lovet og har krav på?

For en del år siden nevnte myndighetene at nå skulle det desentraliseres, skaffe nye arbeidsplasser i grissgrente strøk. Med hjelp av data ville alt bli mye enklere og bedre. Har det blitt bedre? Snarere tvert imot. Arbeidsplasser legges ned. I alle fall i grissgrendte strøk eller på utsatte steder som meteriologene har for vane å si. Sykehus legges ned, mot normalt, eller mot befolkningens vilje. Det har faktisk blitt normalen. Og hvis du protesterer sier ministeren at; “ du vet ikke hva du snakker om.” Uvær kommer og går, veier blir ikke vedlikeholdt godt nok. En diskuterer hvorvidt folket som er avhengig av disse sammenbrutte veiene, skal tvangsflyttes. Det er billigere å flytte beboerne enn å bygge ny vei.

Politiet har blitt omdirigert, sentralisert og mistet sin kontakt med befolkningen. I by og land føler en seg utrygg etter mørkes frembrudd. En tomanns patrulje i bil skal ta seg av 120.000 mennesker i en radius på ca 1 mil natt til annen nyttårsdag. Bor du i et grissgrendt strøk, og det gjør de fleste, kan du regne med å ikke se noe politi på noen måneder.
Men denne befolkningen vet tydeligvis ikke sitt eget beste, det gjør derimot ministrene som har glemt hvor de kommer fra og resten av dem som sitter i Oslo og bestemmer. Leser de aviser? Jo det gjør dem, de får sogar betaling for det. Men hovedstadavisene vet ikke hvor skoene trykker der ute.

Bankene tjener penger som hakka møkk i dag og vi er faktisk helt avhengig av dem. Det vet de og utnytter dette til siste trevl. En kan jo bytte bank sier en vittig sjel, i fall du ikke er fornøyd. Til hvor, de er jo alle like og rike. I forrige bank og økonomikrise fikk Norges største bank krisehjelp. Nå går denne banken med et fantastisk overskudd og har ingen intensjoner om å betale tilbake gaven fra det norske folk. Denne banken vil ikke en gang sette ned boligrenta etter at Den Norske Bank satte ned styringsrenta. Finnes ikke noe annet ord for det enn grådighet.
For en gangs skyld er jeg enig med forsikringsselskapene som hevder de vil søke regress hos kommuner som har tillatt husbygging på usikker grunn. Skulle bare mangle. Kommunene har blitt grådige og er under press av rike byggherrrer. Men det går til syvende og sist utover folket. Prioriteringene hos mange kommuner må en kunne sette spørsmålstegn ved. Vi må ha kultur sies det, over hele landet. Og kultur blir det, om ikke mye annet. To hundre millioner for et kulturbygg er viktigere enn 50 millioner som mangler til å vedlikeholde eksisterende veinett. En kan ikke sette dette opp mot hverandre får en til svar. Ikke det? Er det ikke snakk om inntekter og utgifter i kommunen som i en hvilken-som-helst familie?

Infrastruktur er viktig. Dobbeltspor til Grenland ble det lovet her om dagen, Flott, men det er jo ikke vedtatt av stortinget ennå. Dobbeltspor overalt sier jeg, vi har råd til det og burde gjøre det. Mer folk i arbeid. Firespors vei fra Oslo til Trondheim, videre til Tromsø, over heiå til Stavanger og Bergen også. Skulle bare mangle.
Hva produserer vi her i landet i dag? I alle fall fisk, ja laks da. Iflg reklamen, som en jo ikke kan forskåne seg fra. Der viser de at det produseres laks / fisk over en lav sko. Oppdrettsørret derimot får en ikke lov til å slakte, den kan rømme underveis sier fiskeriministeren. Over ett hundre meter med land til nærmeste vann skal denne ørretten kunne være istand til å rømme. Og det sier bl.a. en oppdrettseier av laks, altså en konkurrent og fiskeriminister.
Vi produserer olje selvfølgelig, men ‘det drives det ingen reklame for eller nevnes nevnverdig. Ikke gassen heller. Skaper vi noe annet da?

Mange gamle sliter, Gud-skje-lov at det ikke har vært kaldt til nå i vinter. Eierene av strøm og nett er desto mer oppglødd på å tjene mer. Vi har råd til å sette ned prisen på vårt arvesølv, til det beste for befolkningen og samtidig sette en absolutt makspris som ikke er for høy. En kaller det regulering. Hvorfor skal vi ikke kunne regulere denne som alt annet, når de regulerer vannbassengene eller vannreservoarene som noen ynder å kalle det? Den største eieren er statskraft, altså staten, og de regulerer jo en del..
Hva med den næringen vi trenger mest, maten? Matvarekjedene regulerer både hva vi skal spise og prisen og varesortimentet er kjedelig. Sunne varer er dyrest. Er det logisk? Ja for matvarekjedene er det det. “A poor man cannot live by bread alone.” Det daglige brød har krympet i størrelse. Dessverre har ikke prisene det.

Pst…Skal jeg fortelle deg en offentlig statshemmelighet? Da får jeg kanskje lønnspålegg i millionklassen hvis det skulle lekke?

Hvor går vi egentlig…….

Vennlig hilsen,
Ivar Dahl Larsen, 3950 Brevik.

Skien kommune varsler nye kutt i barnehagesektoren!

Folkens! Hvis det er en sak som er viktig å støtte opp om, så er det denna. De som jobber i barnehager gjør en fantastisk og utrolig viktig jobb. Og atter en gang så er det de som må skjære ned på bemanning og kvalitet i den jobben de gjør.
Nå må jammen Skien kommunes politikere virkelig gå i seg selv og tenke seg nøye om. Kanskje politikerne nå burde begynne og hospitere i barnehager. Kanskje de da skjønner hvor viktig den plattformen er som alle barna får når de begynner i en barnehage.
De som jobber i barnehagen følger alle barna opp på en utrolig flott måte. Alt fra sosial kompetanse som empati, selvkontroll, selvhevdelse, positive handlinger, lek, glede og humor, til fagområder som matematikk, samfunnsfag, norsk, RLE, gym, musikk, forming og kommunikasjon.
De fanger også opp de barna som kanskje har behov for en tettere oppfølging og som på en eller annen måte sliter i forhold til flere av disse punktene.
Utdannelsen begynner allerede i barnehage. Så de av dere som trur at utdanningen begynner i grunnskolen, tar skammelig feil. Personalet i barnehagen bidrar også med veiledning til foreldre.
Nå er det jammen på tide at politikerne og alle de som tror at barnehagen er et sted hvor barna blir oppbevart mens mamma og pappa er på jobb, får øynene opp for sannheten. Jeg er mektig irritert over at personalet i barnehager ikke får den oppreisning for den fantastiske flotte jobben de gjør for alle dissa barna.
Her burde det ikke kuttes, men heller satses. Vi klarer oss ikke uten barnehager og det fantastiske personalet.
Jeg personlig trodde engang i tiden at barnehager var barnepass, og det fortalte jeg til det som skulle bli min fremtidige kone. Da skal jeg si at det blei fart i sakene. Hun forlangte at jeg rett og slett skulle hospitere en dag i barnehagen hvor hun var pedagogisk leder. Det er jeg henne evig takknemmelig for. Der endret mitt syn seg, og det håper jeg også Skiens politikeres syn gjør. Jeg jobber selv i kommunen og vet og forstår at kutt og justeringer må til innimellom, men å kutte i barnas første fase i livet, er skammelig feil.
Kutter man i barnehager, så vil man få dårlig kvalitet. Senvirkningen vil bli dyrere for kommunen.
Mitt forslag till alle Skiens politikere må bli: ta og hospiter noen dager i barnehager. Og ikke vær der for å leke med barna, men observer og bruk sansene deres til å få litt fornuft inn i denna viktige saken!

Norge og Libya - Gi oss sannheten Støre

Herved etterlyser jeg vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre til å komme på banen i forhold til den nåværende utviklingen i Libya. Siden dagen da FN-resolusjonen om beskyttelse av sivile i Libya trådte i kraft har det vært åpenbart at dette ikke har handlet om beskyttelse av sivile. Utviklingen vi har sett i Libya den siste uken har bare bidratt til å undergrave resolusjon 1973 ytterligere. En resolusjon som Gahr Støre, sammen med sine venner i noen av verdens mektigste land, mente hadde stor legitimitet på grunn av omfavnelsen den fikk av den Arabiske Liga. Den Arabiske Liga som for øvrig er hva den “arabiske våren” er rettet mot.

Etter at NATO har utført over 26.000 flyoppdrag som inkluderer mer enn 1000 utbombede mål, alt fra militære installasjoner til sivile bygninger og annen viktig infrastruktur, står Fogh Rasmussen stolt frem og erklærer Operation Unified Protector som utført og vellykket. Hva var det som vellykket? Det handlet vel først og fremst om beskyttelse av sivile menneskeliv, og ikke om regime skifte og et diktatordrap? Er de sivile beskyttet nå som General Gadaffi er tatt av dage?

I begynnelsen av september ble Sirte, et strategisk nøkkelpunkt i krigen, inntatt av opprørsstyrkene og deres allierte i NATO. Før dette kom en trussel fra overgangsrådet i Libya om at byen ville bli tatt med makt hvis de ikke overga seg. Men det eneste innbyggerne i Sirte gjorde var å bo i byen. De angrep ikke noen annen by. Ikke-stridende ledere i byen forsøkte forgjeves å forhandle seg frem til en fredelig løsning, men de hadde ikke makten til å møte det ene kravet som skulle til for å redde deres liv, å overgi Gadaffi. For dette ble byen utsatt for ukesvis med bombetokter og skuddvekslinger. Resultatet er en by fullstendig i ruiner og tap av mange sivile liv.

En annen by i Libya, Tawergha, omtales nå kun som spøkelsesbyen etter at den ble erobret av opprørsstyrkene i august. Tawergha var en del av det svarte Libya, da byen var et transittsted under slavehandelen og mange av disse ble gjenboende da slavehandelen opphørte. Før opprørsstyrkene inntok byen var den hjemsted for mellom 10.000 og 15.000 innbyggere. Da en journalist fra engelske Sunday Telegraph besøkte byen i september, var den folketom, vandalisert og oppbrent. Mange av innbyggerne var sivile, ikke-stridende som støttet Gadaffi, og for dette ble de brutalt drevet på flukt, arrestert og drept. Det hevdes også at de såkalte Tawerghaene har blitt utsatt for etnisk rensing, mens militære ledere i opprørsstyrkene har uttalt at overlevende Tawerghaer aldri vil få lov til å returnere til hjemstedet sitt. Er det ikke slike ting “Responsibility to Protect” doktrinen ble fremsatt for å forhindre? Var det ikke dette Norge og NATO skulle forhindre å skje i Libya? Eller har Norge og NATO deltatt i en borgerkrig på en side som driver med etnisk rensing og systematisk plyndrer og forfølger en del av befolkningen? Norges innblanding i Libya har vært feil fra dag 1.

I går (24 oktober) kom meldinger om at 53 støttespillere av Gadaffi ble funnet bakbundet og henrettet i en massegrav i Sirte. Samtidig vet vi veldig lite om hva som virkelig skjedde da Gadaffi ble fanget og drept fredag ettermiddag. Men veldig mye tyder på ren likvidering, og videobilder har vist at Gadaffi ble slept halvveis levende gjennom gatene før han ble drept. Hvordan forholder Støre seg til at han har alliert seg med krefter i Libya som driver med etnisk rensing og utenomrettslige henrettelser? Var han egentlig klar over hvilke krefter han allierte seg med da det ble bestemt at Norge skulle delta i operasjonen?

Vi hører nå daglig om systematiske hevnaksjoner i Libya, og tiden vil vise hva som faktisk har skjedd og hva som skjer i Libya, hvis det da ikke blir lagt et lokk over det hele slik som Fogh Rasmussen ønsker. Det er vanskelig å se hvorfor Norge skulle delta i en borgerkrig i Libya. Var det kun i solidaritet med de imperialistiske stormaktene i NATO som krevde at Norge, som fortsatt har en oppegående økonomi, skulle delta? Cirka 50 år etter frigjøringen av Afrika er verdens historiske kolonister igjen på plass og bomber et afrikansk land. Tusenvis er drept, massevis av våpen er på avveie, og den en gang folkelige forankringen i den “arabiske våren” har sakte men sikkert blitt et offer for vestlig imperialisme. En sentral aktør er fredsnasjonen Norge. Gi oss sannheten Støre.

Mikael Bergius
Senter for Utviklingsstudier, Universitet i Agder

Senterpartiet på sperregrensen

Dagens gladnyhet :

Oslo (NTB): Senterpartiet får en oppslutning på 4 prosent (-1,1) og ville med det blitt det minste partiet på Stortinget hvis målingen hadde vært valgresultat.
Halvparten av velgerne som stemte på Senterpartiet i fjor høst, har snudd ryggen til partiet, som heller ikke henter mange nye velgere

http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article105119.zrm

Etter all korrupsjon og samrøre som har preget denne fagforeningen i det siste kan dette ikke overraske. Kunne bare KrF følge etter ville det være en fordel. Det er altfor mange småpartier her i landet, og alle har sine særinteresser – uten å kunne se det store bildet !

Demokratisk eksperiment ! Er det verdt det ?

Den 11 november skal bystyret stemme over og kanskje vedta å redusere antall bystyrerepresentanter fra dagens 49 ned til 39. Det er FRP, byens nest største parti som har foreslått og brenner for denne ideen. Dette partiet hadde på siste årsmøte kun 23 stemmeberettigede medlemmer som møtte, …altså… er det kanskje mangel på krefter i egne rekker som er den underliggende årsaken til forslaget? AP som det største partiet ser ut til å ville være støtteparti for denne udemokratiske FRP ideen! Er det ikke ganske påfallende at byens to største partier på denne måten går hånd i hånd for å styrke sin posisjon og svekke de små partiene? Er det virkelig et slikt demokrati vi ønsker? AP har sitt valgspråk – ”Alle skal med” – åpenbart kan det se ut som at dette ikke er interessant, hvis det forstyrrer partiets makt i bystyret!

Matematiske beregninger viser at det først og fremst er de små partiene som vil bli rammet av denne reduksjonen. Terskelen – også omtalt som sperregrensen – vil med redusert antall bystyremedlemmer bli løftet vesentlig. Dette kan bety at partier som i dag kun er inne med en representant blir skviset helt ut, og at andre mindre partier faktisk får sin representasjon redusert med 33 – 50 prosent! Dette tjener ikke demokratiet, mangfoldet eller byen på, de eneste som tjener på dette er de to store partiene som da får enda mer makt! Vil vi virkelig gi dem det?

At FRP og AP mister flest representanter er et yndet argument – dette er også helt sant i antall representanter, men samtidig misvisende og bevisst desinformasjon? At AP mister kanskje 20 prosent av sine representanter svekker ikke deres makt – men tvert om, den styrkes! Sv, Venstre, Høyre eller Krf risikerer 33-50 prosent reduksjon i sine grupper. For ikke å glemme at kanskje SP, Bylisten og Rødt blir kastet ut av bystyret…

Har virkelig det sittende bystyret ledet av AP gjort seg fortjent til enda mer makt? Har vi sett et bystyre de siste 3 årene med en fornuftig FRP i opposisjon? Eller har vi sett et bystyre bestående av de to største partiene, ett i opposisjon og ett i posisjon – sammen har vevet et klamt samarbeid, som flertallet av oss som bor i denne byen ikke har nytt fordel av? Skolesaken er et godt eksempel på dette maktsamarbeidet! Hvor nyttig er det da for Porsgrunn by at vi gir disse to partiene enda mer makt, på bekostning av det varierte fellesskapets stemme de små partiene faktisk bidrar med?

Mange vil påstå at det er for mange medlemmer og at bystyret koster oss for mye. Noen hundre tusen kroner fra eller til – er virkelig ikke vårt demokrati verdt mer enn det? Når vi kan svi av over 20 millioner i økte driftutgifter på et kulturhus, smelle til med over hundre tusen i ekstra lønn til rådmann, ekstrabevilge over 20 millioner kroner til overskridelser på Heistad skole, halvere leieinntektene på Hovet skole osv osv… Da synes jeg virkelig det er upassende og ikke rent lite ulogisk å stemme for dette anti-demokratiske eksperimentet.

Noen visker meg også i øret at det er så mange som ikke burde sitte i bystyret, så det øker sikkert kvaliteten på de som er der ved at de blir færre. Dette tror ikke jeg noe på, jeg tror vi mister mye mer enn vi vinner på å redusere vitaliteten og bredden blant våre folkevalgte. Og med de beslutninger som er fattet i de siste årene, så er det ikke akkurat mindre kloke hoder de trenger i bystyret. Her trengs virkelig all den tankekraft man kan stable på beina! Politikerforakten er også sterkt økende, viljen til å delta i aktivt politisk arbeid svekkes mer og mer. I denne sammenheng er forslaget til FRP med AP som støttende haleheng.. ikke veien å gå. Vårt demokrati skal bygges ved at flest mulige er inkludert og deltar, mer makt til få – synes ikke det er rett tid for det nå!

Telemark må forandre en kultur og holdningene til aktivitet og deltakelse!

I TA, 14. oktober etterlyser NAV-direktør Terje Tønnessen mer samarbeid i kampen for å få flere ut i arbeid. ”Jeg tror vi i litt for mange tilfeller har piggene ute og at vi må erkjenne at vi har et problem. Det gjelder både oss i NAV og andre” sier NAV-direktøren.

Telemark er dessverre på topp i landet når det gjelder antall på varig uførepensjon, og vi har 25% av den arbeidsføre befolkningen utenfor arbeidslivet og som mottakere av ytelser fra NAV. NAV-direktøren er klar på at dette er et problem NAV ikke kan løse alene.

Spørsmålet er; hvem har ansvaret for å gjøre noe med dette? NAV inviterer til samarbeid med arbeidsgivere, helsevesenet og skoler for å lykkes. Bra!

”Telemark må forandre en kultur og holdningene til aktivitet og deltagelse. Hvis vi skal opprettholde velferdsordningen må vi få flere inn i arbeidslivet”, sier Tønnessen. Spørsmålet jeg stiller meg er; hvem bør ha de rette holdningene og vise veien?

30. oktober uttaler ordfører Beyer til Varden at vi trenger politikere som tør å sette velferdsproblematikken på dagsorden, men han opplever samtidig at hele det politiske miljøet i Porsgrunn er ubekvem med personfokus. Vel, som Bystyremedlem så er man faktisk valgt inn som person, og vil da kunne bli utfordret på uttalelser man kommer med i media og holdinger man uttrykker og utøver i praksis. Bystyret tar mange beslutninger som får store følger for kommunen, lokalsamfunn og familier. Når det kuttes i tilbud til syke og gamle, unge og barn, så er det naturlig at folk flest ønsker at fellesskapets midler skal gå dit behovet er størst. Når tillitsvalgte derfor ber om avklaring og svar på spørsmål rundt regelverk og rutiner hos rette instanser og fagmiljø, når oppsiktsvekkende uttalelser gis av ledende politikere i PDs oppslag; ”Fra ufør til ordfører?” den 22. september, er ikke dette maktspill eller personforfølgelse. Ordføreren hevder i samme intervju at han aldri har refset sine egne eller hatt det som intensjon i kjølvannet av denne saken. Bra og takk for det, men det er synd at en slik oppklaring ikke får samme mediadekning som når uttalelser tolkes stikk motsatt…

Ordføreren avslutter sitt intervju i Varden 30. oktober med at han syns det er veldig bra at vi får en god debatt rundt velferdsproblematikken. Jeg ser frem til denne viktige debatten. Jeg håper at denne debatten også kan føres i media uten kryssklipping av privat email-kommunikasjon og spekulative overskrifter om Ap-topper, maktspill, private varebiler med firmalogo, personforfølgelse og ei sinna Siv Jensen. Jeg håper også at media er sitt ansvar bevisst og ikke legger opp til nettdebatter der alle kan spre mishagsytringer uten å signere med sitt eget navn. Dette var dessverre tilfelle etter oppslagene om Frps ordførerkandidat og uføretrygd i Varden 16. oktober.

Det er godt vi lever i et fritt land, der vi kan stemme på de partier vi vil, stemme frem de politikere vi ønsker og faktisk velge å abonnere på de aviser vi mener driver god journalistikk. Aviser som er samfunnets ”vaktbikkjer”, og ikke ”møkkaspredere” med den belastning det medfører for enkeltpersoner, deres familie og venner.

Et klokt menneske, som dessverre ikke tar gjenvalg til neste bystyre-periode, har sagt til meg, ”den eneste måten å ikke gjøre feil på er å IKKE gjøre noe”. Personlig så gjør jeg feil, er neppe verken 110% ren eller 100% perfekt, men jeg lærer av de feilene jeg gjør. Samtidig mener jeg som privatperson at det ikke er nok å si at samfunnsutfordringer ikke er mitt ansvar, og at det ikke min jobb når det gjelder å bidra til å løse de felles utfordringene vi har i kommunen. Dette mener jeg vi alle har et ansvar for, for problemene blir dessverre ikke borte selv om vi lukker øynene.

Jeg skulle ønske at ledende politikere i Porsgrunn kunne samle seg om følgende omskrevne uttalelse, ”Spør ikke hva Porsgrunn skal gjøre for deg! Spør hva vi sammen, og hver og en, kan gjøre for Porsgrunn!” Utfordringene i Porsgrunn løses neppe av ett menneske eller ett parti alene. Løsninger finnes når utfordringene blir belyst fra mange sider, når de ulike løsningene blir utfordret utenfor de politiske bakrom, og når avgjørelser tas på et godt dokumentert beslutningsgrunnlag og innenfor et verdisyn vi kan stå for. Ved forrige kommunevalg i Porsgrunn, valgte over 40% av de stemmeberettigede å ikke gi sin stemme. Jeg håper at Porsgrunns største parti, ”hjemmesitterpartiet”, ved neste korsvei er sitt ansvar bevisst og lar sin stemme telle slik at kursen som velges fremover blir solid demokratisk forankret i fellesskapet!

Noe må gjøres!

Skolesystemet i Norge blir bare dårligere og dårligere. For få lærere, større klasser og mer teori er det som dominerer. Det er ikke sånn det burde være, vi som går på skolen burde ikke tolerere at det er sånn. Det har nå blitt viktigere og presse seg gjennom et alt for stort pensum enn det er at alle elevene lærer stoffet som blir undervist. Burde vi ikke heller legge fokuset på hver enkelt elev og hvordan akkurat den eleven skal lære stoffet best mulig? Hvordan hver elev skal få utvikle seg som mennesker og som samfunnsborgere. For er det ikke det som er viktigst med skolen? At alle får det beste ut av grunnskole og videregående, og at alle føler at de har fått utbytte av alle de årene de går på skole.

Noe må absolutt gjøres med dette og det er bare noen få enkle tiltak som skal til. Færre elever i hver klasse slik at læreren for tid til å gi alle elevene oppmerksomheten og hjelpen de trenger. Et tettere samarbeid mellom lærere og hjemmet og hyppige møter mellom lærer og elev slik at kommunikasjonen mellom partene blir optimal. Obligatoriske kurs for lærerne før starten av hvert skole år slik at de lærer seg nye måter og undervise på og motivere elevene til læring. Til slutt det viktigste en mer praktisk skolehverdag mer rettet mot arbeidslivet.

Jeg håper at noe blir gjort med dette de neste årene og at politikerne og resten av landet forstår hvor viktig utdanning er for vårt lands fremtid.

Skoleskyss

Blir så frustrert, irritert og opprørt på skolebarns vegne når det gjelder skyss til og fra skolen.
Her snakkes det i store ord om at det skal satses på skolen og barna våre…..pøh!!! Store ord. Barna er det dyrebareste vi har og vi ønsker at det skal gå bra med dem. Vi kan skåne dem når det gjelder å komme utfor ting i fritiden, men skoletiden og skyssen til skolen slik at de skal lære noe og bli vettuge og gode samfunnsborgere – det ønsker vi jo alle. Hva gjør jeg da som mor når fylkeskommunen har bestemt seg for å spare penger og resultatet er at de har kuttet skoleruten forbi oss, noe som har eksistert i mange, mange år. Trygg skolevei, sier de. Det stemmer ikke. Veien vår har 80 sone, ingen gatelys eller gangfelt. Smal er den også og de aller verste råkjørerne er lærere og foreldre som kjører barna til skolen. En uoversiktilig og farlig vei for å komme til skolen for å lære.
Resultatet blir mulig å bli hjemme for barnet vårt, helt til fylkeskommunen har skjønt at ikke det er alle steder man kan spare penger. Jeg ønsker at dere kan gå med henne til skolen en tidlig novembermorgen, mørkt, uoversiktlig, glatt og uttrygt!!! Er det en situasjon vi ønsker for barna våre??
Hilsen en frustrert og ikke minst engstelig mor til en flott og uerstattelig unge. G.S.

Feil i beslutningsgrunnlaget for ”nei til matavfall-sortering”

I artikkelen ”Nei til matavfall-sortering” i TA 30.09.2010, hevdes det at en avgjørelse i KOFA (Klageorganet for offentlige anskaffelser) innebærer at miljø ikke vil kunne vektes mer enn 20% når Porsgrunn om noen år skal ut med nytt anbud om hvem som skal forbrenne restavfallet fra kommunen. Dette er feil, noe jeg kommer til nedenfor.

At KOFA skulle ha en oppfatning om hvor mye man kan vekte miljø, er en av begrunnelsene som ligger til grunn for rådmannens anbefaling til utvalg for plan og miljøteknikk om ikke å sortere ut matafall i Porsgrunn. Argumentet er at siden man mener man ikke kan vekte miljø høyere, er det ingen garanti for at restavfallet etter eventuell utsortering skal sendes til Norcem for forbrenning – som er den mest miljøvennlige løsningen.

Dette gis avgjørende betydning, ettersom det står i saksframlegget at ”Hadde gode biogassløsninger vært tilgjengelig, eller at vi var sikre på at forbrenning av restavfall vil skje på Norcem også i framtida, ville utsortering av matavfall blitt anbefalt.”

KOFA-saken som det henvises til, skal i følge kommunalsjef Morten Næss være KOFAs sak nr 2010/112, som er omtalt i en artikkel i fagtidsskriftet Kretsløpet nr. 4-2010.

Jeg vil gjerne presisere at KOFA i den aktuelle saken ikke har sagt noen verdens ting om hvor mye man kan vekte miljø! Den aktuelle KOFA-saken tar ikke dette opp i det hele tatt, og poenget kommer kun opp som en privat ytring fra en person som ble intervjuet i Kretsløpet. KOFAs behandling av saken (som gjaldt ”kompetanse og erfaring”, ikke miljø) kan finnes her: http://www.kofa.no/no/Avgjorte-saker/2010/2010112/

Jeg er for øvrig enig i at det ikke kan gis garantier for at restavfallet skal ende hos Norcem dersom Porsgrunn skulle innføre sortering av matavfall, men argumentet som brukes av administrasjonen er her ikke riktig, og bør ikke følge saken som argument for en viktig beslutning.

Dessuten har forrige anbudskonkurranse for de øvrige grenlandskommunene vist at Norcem er konkurransedyktige på kombinasjonen av økonomi og miljø. Norcem vant altså konkurransen om restavfallet fra Porsgrunns nabokommuner da det var aktuelt ved forrige korsvei. Ved en fornuftig vekting av miljø (enten det er over eller under 20% – det vil være lovlig uansett!), og økonomi, vil Norcem være en sterk konkurrent om oppdraget.

Mvh

Erik Høines
Bergfald Miljørådgivere, Skien

Hva tar Øystein, Sirén og resten av juntaen for kvadratmeter’n av vannet?

Nå gjør jeg som Fredriksen jeg åsså. Jeg flagger ut. Her gjelder det å stå solidarisk, vi skipsredere imellom. Den rødgrønne juntaen her ytterst i Øygarden gjør livet for oss skipsredere og andre til et mareritt. Rammevilkårene forandres stadig og nå er Sigbjørn Johnsen på banen igjen. Mer skatt på bolig.
Jeg er klar over at det blir noe vanskelig med skipsflåten min, det er bare ett skip igjen, – som står på land med et digert ”høll i bånn ”. Men jeg bør jo ikke flagge langt. Tenkte faktisk jeg skulle bygge meg ei øy her ute i øygarden og skulle ikke det gå så får jeg nøye meg med en holme. Det har jo andre folk gjort, litt lenger opp i ælva.

Lurer faktisk på hvor grensene går for hva som er holme og hva som er øy. Ei øy er jo større og høres aldeles finere ut. Så en øy er det jeg vil bygge her ute, men ikke lenger unna at hvis jeg skulle forandre planene, som også min gode venn Fredriksen har gjort, så er det ikke lenger enn at jeg kan se tilbake på hva jeg forlot og muligens legge på svøm. Det er ingen skam å snu. Tidlig i planlegginga var det en del skjær i sjøen her ute bokstavelig talt, men det har kystverket nå ordnet opp i. De har ganske enkelt sprengt dem bort. Ja ikke bare skjærene, men hele åskammer, skremt opp beboere på begge kyststriper og skapt furore, ( et annet ord for sprekker ), i grunnmurer langs kyststripa.
Jo det må bli ei øy. Vet ikke helt hvordan jeg skal bygge den, men jeg kan vel få noen tips av Øygarden. Tenkte å legge den litt til side for skipsleia og den bør ikke bli større en at jeg får plass for ei kai til en tjuefoting. Et lite bygg med to rom og kjøkken og dusj. Toalettet kan gå rett i ælva, akkurat som nå. Da trenger jeg jo ikke å bli belemra med kloakkavgift, som nå. Det er jo så mye dritt der fra før av at litt fra eller til spiller vel ingen rolle.
Jo da, øya kan bli fin den. Selvfølgelig skal jeg beplante den, med minst to palmer, en i hver ende slik at hengekøya under epletreet får plass mellom dem og en stol til kjerringa. Utsikten vil bli upåklagelig, til alle sider og så kan jeg skimte Korvetten i det fjerne åsså Bamblelandet da.

Men så var det kostnadene. Kanskje blir det så dyrt at jeg må reduserer arealet ned til en holme, akkurat som Øygarden. Derimot trur jeg at jeg slipper å betale særlig mye her nederst i ælva i motsetning til øverst i Porsgrunnsælva. Det er lissom finere der oppe har jeg hørt, med Bratsberg brygge og Gundersen. Ja åsså har de kultur der oppe. De vet ikke helt hvor den er hen ennå, men den er der oppe et sted. De vet ikke om de har en kultursjef heller ei hvor de skal finne en. Skoler har de også. Vi har jo bare en Olympiade å se frem til. Ja åsså Bacalao’n.
Men hva tar Øystein, Sirén og resten av juntaen for kvadratmeter’n av vannet? Det er jo ganske viktig. Gad lure på hva Øygarden betaler for kvadratmeter’ne med vann. Der oppe har de pumpestasjoner for kloakken åsså, det har vi’kke her. Så det må jo være adskillig dyrere der oppe hvor vannet er mye reinere en her i sør hvor kloakken flyter utenfor stuedøra.
Hvem er det jeg skal snakke med, eller gi ei kake til for å finne ut av det. Ja ja, jeg får vel se, eller gjør jeg det?
Men her vil jeg leve i sus og dus blandt palmene, så får kjerringa ro over til Brevik for å handle.

ekskludering var på sin plass

I dag kunne jeg lese i avisen og høre på radioen at Frps sentralstyre omgjorde fylkesstyrets vedtak fra 13.januar om å melde ut to av Porsgrunn Frps medlemmer: Jan Tore Evensen Roxmann og Jan Erik Parr. Jeg er selv medlem av Porsgrunn Frp, og denne nyheten ga meg en ordentlig vond smak i munnen, både som politiker og som enkeltperson. Jeg har fått med meg ganske mye i diverse medier de siste månedene, noe jeg tviler på at sentralstyret kan ha gjort, ettersom beslutningen om å oppheve eksklusjonsvedtaket ble enstemmig vedtatt. For meg er det helt virkelighetsfjernt at et sentralstyre, som ikke egentlig har nær kjennskap til saken og dens opphav, skal overstyre en beslutning som har blitt tatt både av lokallaget og av fylkesstyret!
Denne saken har jeg fulgt siden dag 1, og jeg har ønsket å kommentere den svært lenge. Jeg har valgt å la være, men nå må jeg rett og slett ta bladet ra munnen. Jeg tror ikke jeg er den eneste i Porsgrunn Frp om føler meg urettferdig behandlet etter dette. Parr og Roxmann langet ut mot sitt eget parti, og burde, etter min mening, ha funnet seg i å bli ekskludert. Det er faktisk sånn det fungerer, gutter.
Jeg finner det i meg å gi forståelse for at disse to valgte å gå sin egen vei, og stemme mot partiet sitt, i en så viktig sak som skolesaken De fleste hadde vel en følelse eller to rundt denne saken, og da må man kanskje heve takhøyden litt.
Det jeg derimot ikke klarer å finne et fnugg av forståelse for, det er skittkastingen i ettertid. Dag ut og dag inn kunne jeg lese om Roxmann og Parr, som, i stedet for å ligge lavt etter å ha gått mot sitt eget parti, valgte å kalle partifellene sine ”ryggløse pingler” og rope høyt om at demokratiet hadde forsvunnet. At de ikke der og da innså at demokratiet de så etter allerede hadde utspilt seg, gjennom flere gruppemøter etter at partiet hadde besøkt og hatt samtaler med elever, ansatte og skoleledere på alle skolene i porsgrunn i forkant av bystyret, der Frps bystyregruppe omsider stemte over forslaget og bestemte at gruppen skulle bindes i det kommende bystyret, det er jo bare latterlig. Ekskludering hadde nok ikke engang vært et tema dersom disse to ikke hadde sparket vilt rundt seg med spydigheter så ofte de kunne. Det var jo faktisk andre som også stemte imot sitt eget parti den dagen, og ingen av dem ble truet med ekskludering, så vidt jeg vet.
At de to herremennene i dag kan finne frekkheten i seg til å si at de krever en offentlig unnskyldning for alt de har måttet gjennomgå, det er på grensen til det absurde.DE tok saken til media, prosederte den uten at noen svarte dem, og så skal de ha unnskyldning? Frekt!
Sentralstyrets beslutning vitner om mangel på kjennskap til sakens kjerne, og jeg kjenner faktisk at sentralstyret, for meg, er ryggløse pingler, i begrepets rette forstand, som har mistet kontakten med sine prinsipper totalt. Dette er jo et prakteksemplar på den type inkonsekvens vi ser hver eneste dag i samfunnet. En slags ”ryggløshet” samfunnet er bygget på. En ryggløshet jeg ikke trodde at noen i Fremskrittspartiet ville vedkjenne seg. Vi skal jo liksom endre denne kursen, og det gjøres ikke på denne måten! Det gjøres ved å vise at vi står fast ved våre prinsipper, er villig til å stå slagene ut og ikke finner den raske veien ut når det herjer som verst. Avgjørelsen sentralstyret tok i går er så langt fra rakrygget og prinsippfast som man kan komme, og jeg kjenner at jeg blir helt flau bare av å tenke på det.
På bakgrunn av beslutningen noen av de mest profilerte politikerne i partiet tok i går, mener jeg fast bestemt at Frp så absolutt ikke er klar til å danne noen regjering. Nei, hvordan skulle det gått, når de ikke engang klarer å holde styr på prinsippene og meningene sine i en så opplagt sak som denne? Jeg vil tørre å påstå at det her er rimelig innlysende at lokallaget og fylkesstyret har handlet rett, og at sentralstyret rett og slett skuffet dem. Jeg siterer Fremskrittspartiets vedtekter 2010, §3 fjerde ledd: “Medlemmer som gjennom sin utmelding eller offentlig handling søker å skade partiet, partiets tillitsvalgte eller folkevalgtes omdømme, anses som aktivt utmeldt.” Om det å kalle sine partifeller ”ryggløse pingler” er å søke å skade partiet, er opp til hver enkelt å bestemme, men jeg, for min del, er sikker i min sak: Det som ble skrevet og/eller sagt av Roxmann og Parr etter skolesaken, var i alle fall ikke til partiets beste, og en aktiv utmeldelse er intet mindre enn på sin plass. Den avgjørelsen burde aldri engang ha blitt betvilt av sentralstyret, langt mindre omgjort.
Jeg er usikker på om jeg vil være en del av dette partiet lenger. Jeg vet ikke om jeg kan klare å holde hodet like høyt nå, og jeg vet ikke om jeg ønsker å bli assosiert hverken med de to løsmunnede ”demokratiforkjemperne” eller gelebarna i sentralstyret.

- Stine Margrethe Olsen

Den enkle løsningen

Jeg ser at det blir diskutert voldsomt hvor det nye kulturhuset skal ligge.
Finansieringen av dette er ferdig diskutert virker det som. De bare legger ned noen skoler og litt av helsetilbudet vårt, så skulle den saken være grei. ;)
Jeg kan ikke fatte at de diskuterer seriøst et kulturhus, samtidig som om det ikke er sikkert at vi har råd til å beholde skolene våre.