Viser arkivet for stikkord trygd

Nav følger ikke forvaltningsretten

En av mine klienter har hatt en uføreytelsessak mot Nav forvaltning Telemark. Etter en omfattende klagesak har Navs klageorgan opphevet avslaget og sier at attføringsvilkårene for rett til 50% uførepensjon er oppfylt. Saken ble deretter returnert til Nav lokalt. Det har tidligere blitt uttalt fra Nav i vedtakstekst for tidligere uføreytelsesvedtak i saken at de øvrige vilkår har vært oppfylt. Klageinstansen sa videre at Nav forvaltning Telemark skulle ta stilling til saken videre og fatte vedtak i saken. Og at det skal utbetales saksomkostninger.

Ut fra dette ble det sendt saksomkostningsspesifikasjon i desember 2009. Dette er ennå ikke behandlet av Nav (til tross for purring).

I januar 2010 innvilget Nav forvaltning Telemark, i et vedtak som mest omhandlet opphør av attføringspenger, 50% uførepensjon fra 1. mars 2010. Det vedtaket leverte vi klage på fordi vi var uenige om når uførepensjonen skulle gis fra. Men innvilgelsen av uførepensjon klaget vi ikke på.

Så kommer et brev fra Nav forvaltning Telemark hvor det opplyses at vedtaket fra januar ikke er et vedtak om innvilgelse av uførepensjon, blant annet fordi det ikke er fattet av Nav pensjon. Det vil komme nytt vedtak. Og da må det fremmes ny klage etter at Nav pensjon har fattet vedtak.

Nav forvaltning Telemark får straks svar. Jeg sier at Nav må sørge for å iverksette det som er innvilget. Og om nødvendig hastebehandle saken hvis det av interne grunner er formelle og praktiske sider ved vedtaksgangen som ønskes ivaretatt.

Samme dag som jeg skriver mitt brev, skriver Nav nytt brev om opphør av attføringspenger. Vedtaket er nesten identisk med vedtaket av januar, men det har delvis nytt innhold. Teksten om at uførepensjon er innvilget er byttet ut med en tekst om at det er innstilt på slik innvilgelse. Brevet er ikke stilet til prosessfullmektig, som det skal gjøres etter klage, men til min klient.

Som tidligere jurist i Trygdeetaten og Nav gjennom 15 år, i roller som klagesaksbehandler på uføreytelser på fylkestrygdekontornivå i flere år, som gruppeleder, avdelingsleder og som trygdesjef, må jeg si at denne saksbehandlingen er noe av det tristeste jeg har sett.

- Et vedtak fattet av en etat som etter loven kan fatte vedtaket, binder etaten selv. Det er et internt problem om vedtaket som følge av intern organisering skulle vært fattet av en spesialavdeling.

- Selv om et vedtak om innvilgelse av en ytelse ikke er begrunnet er det som hovedregel gyldig. Det følger av forvaltningslovens § 24, annet ledd første punktum.

- Et vedtak som blir klaget på kan ikke bare bortfalle og henvises til ny klagerett selv fordi om man fatter nytt vedtak og sier at det erstatter det gamle. Det er også formelle regler for å fatte erstatningsvedtak. Disse er ikke fulgt her.

- Saksomkostningskrav skal behandles uten unødig opphold, akkurat som andre krav. Når kravet ikke kan behandles i løpet av en måned skal det sendes forvaltningsmelding. Når det er fremmet krav om morarenter, skal Nav i følge interne rutiner sørge for så god fremdrift at morarentene unngås eller holdes på et svært lavt nivå.

Når det er kommet klage på et vedtak, og klagen er sendt av en prosessfullmektig, skal Nav sende alle brev og vedtak i saken til prosessfullmektigen. De kan som en service sende kopi direkte til parten. Men det er lovbrudd å bare fortsette å forholde seg til parten.

Ut fra ovennevnte erfaring i en sak, som ikke er spesiell, og ut fra at det er vanlig å se at Nav gjør en eller flere av disse feilene i mange saker, er det tydelig at Nav har sluttet å følge forvaltningsloven. Kanskje noen ansvarlige på topp i Nav eller regjering burde sørge for at Nav nå blir i stand til å gjenopprette den tilliten som er nødvendig for å få gjort den jobben de er satt til.

Harald Knudtzon
Advokatfullmektig
Advokatfirma Thorsberg

Hvorfor sponser staten narkotika?

I Norge er 1/4 av arbeidsstyrken på trygd. En stor del av disse er rusmisbrukere. Staten betaler ut minimum 5000 kroner til hver, de fleste får langt mer, som går på trygd/ sosialhjelp. De får da dekket strøm og husleie, og disse pengene er til mat, klær osv. Problemet er ikke beløpet, men hva pengene brukes til. Jeg har aldri sett en narkoman med en full handlekurv hos Ica eller på shopping i en klesbutikk. Dette er selvfølgelig fordi rusmisbrukere bruker pengene på rus. Myndighetene har samtidig stemplet narkomani som en sykdom, dette fordi den enkelte narkoman ikke kan håndtere sin egen situasjon. Allikevel betaler staten villig ut milliarder av kroner hvert år, som går rett ut til rusmidler.

Vi trenger politikere og NAV som setter krav til de narkomane. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal gi de penger i hånda. En dreven dealer av narkotika sa til meg at alle passer på å ha varer den 20. i hver måned, for da betales trygda ut. Jeg er tilhenger av at alle skal ha et verdig liv, og bør derfor få nærmest fri tilgang på klær, mat, kinobilletter, aviser osv, men ikke gi dem penger i hånda før de kan dokumentere at de er nyktre. Dette kan også være en motivasjonsfaktor for å bli rusfri.

De narkomane klarer ikke å ta tak i egen situasjon og hjelpe seg selv. Samfunnet må derfor bli modige nok til å sette foten ned for en veldig sløsing med fellesskapets midler og en stor bjørnetjeneste til rusmisbrukere.